Arkitektnytt

Det er enkelt å sette pris på Ladestien som kryper langs fjorden, utsikten til Munken og vaflene på Sponhuset. Eller hva med Midtbyen der byens historie møter deg og alle andre. Butikkene på Torvet, den lille barnehagen ved Bybrua, gløttene mot Bymarka, fjorden og Nedre Elvehavn minner deg på hvorfor du trenger byen. I byens nære omgivelser er det lite som overgår Korsvika en solvarm formiddag i september. Og, tenk på kvaliteten av hverdagsturen hjem fra butikken med melk og middag i veska mens du hilser på nabolaget ditt, enten det er på Risvollan, Ugla eller Svartlamoen.
 

Byen kan forstås som summen av alle innbyggerne og de fysiske omgivelsene der vi omgås hverandre. Hverdagsbyen er både våre felles erfaringer og personlige opplevelser i møtet med byen; som innbygger, nyinnflytta student, barnehagebarn, innvandrer, pensjonist, nysgjerrig turist eller på rask gjennomreise.

Hverdagsbyen er blant de viktigste rammebetingelsene for våre liv. Hvor mye trafikkstøy  utsettes du for? Hvordan kommer du deg til og fra skole, SFO og kontor? Hvor enkelt det er å ha en meningsfull fritid?  Hvor trivelig er nabolaget?  Har du tilgang på det du trenger og er din egen bolig funksjonell? Og hvordan kan du som næringsdrivende innrette virksomheten din?
 

God tilrettelegging tar hensyn til slike faktorer og har alltid stått sentralt i planleggings- og arkitekturfagene. Et av de fineste eksemplene på hvordan god arkitektur kan forene ulike interesser er det prisbelønte St. Olavs hospital. I stedet for å bygge sykehuset på et jorde i utkanten av byen valgte man en sentral lokalisering. Samspillet mellom byplan, arkitektur, landskap og kunst har skapt et forbildeprosjekt som på naturlig vis er blitt en del av den etablerte byen. Kvaliteten i det nye sykehuset har realisert store verdier både for byen og for eierne og et sykehus der hverdagen og det enkelte mennesket står i sentrum.
 

Sett utenfra er Trondheim en funksjonell by der gode opplevelser byr seg fram der du minst venter det. Men, byen vokser og endres raskt, og arbeidet for å skape rammer for et enda bedre liv for innbyggerne er et kontinuerlig prosjekt. Brattøra og Nyhavna er to eksempler på bynære områder i sterk omforming. Med dyktige fagfolk, entusiastiske byggherrer og engasjerte innbyggere kan det skapes gode, gjennomførbare og helhetlige løsninger som ivaretar de hverdagslige behovene. Resultatet kan også bli det motsatte. På samme måte som St. Olavs hospital bør videre utvikling av disse områdene forsøke å se arkitektur og byens landskap som en helhet – først og fremst for å  skape høy kvalitet for menneskene som arbeider og ferdes der.
 

Utvikling av NTNU sin campus innebærer en av de største og viktigste endringene av Trondheims byplan på lang tid. Alle faglige råd peker på at byen og universitetet vil være tjent med en samling av funksjonene nær Gløshaugen. Samtidig innebærer dette de samme utfordringene som i sykehusprosjektet: Hvordan kan en stor universitetscampus utvikles som en integrert del av den eksisterende byen og samtidig tilføre byen funksjonelle og estetiske kvaliteter med varig karakter?

Lignende utfordringer finnes det mange av i Trondheim. Du ser det når du er på Ladesletta og skjønner at flystripa er gjort om til fire felt med bil og ikke er blitt et overflødighetshorn av en grønn by. Eller når du forstår hvordan byen vokser ut over dyrka mark, opplever riving av gamle trehus i Midtbyen, puster inn eksosen i Elgesetergate en tørr desemberdag, og ergrer deg over trikken som endte opp i ei enslig sløyfe til Lian. Og når du er midt på Heimdalsmyra og må ha bil for å bevege deg i alle retninger. Livet er for kort til å stå i kø, tenker du. Likevel må du kaste vekk tida i bilsetet fordi du har fått deg jobb på Tiller, bor på Ranheim og må skysse ungene til barnehagen på Rosenborg.
 

Å finne gode løsninger på slike utfordringer er en essensiell del av byutviklingsspørsmålet og like viktig for alle som bor i byen. For å utvikle en god hverdagsby må formingen av  infrastruktur, bygninger og landskap  ta utgangspunkt i mennesket. Politikere og eiendomsutviklere må sørge for å bruke planleggere, arkitekter og landskapsarkitekter til å skape bydeler som gir kompakte, menneskelige og miljøvennlige steder å leve.
 

Nettopp derfor er det grunn til å glede seg over at fagfolkenes interesse for hverdagsbyen er tilbake. 17. september møtes landets arkitekter og planleggere i Trondheim på Arkitekturdagen 2015. Temaet er rett og slett: Hverdagsbyen. Her settes byutvikling og byens hverdagsliv på agendaen og fagfolk fra hele landet vil blant annet drøfte Trondheims utfordringer.
 

Det kan likevel ikke utvikles fullgode svar uten at innbyggerne selv tar stilling til sine omgivelser. Det beste utgangspunktet for å ta del i debatten er å stille et enkelt spørsmål: Hvordan vil jeg ha det i byen der jeg bor?