Korona kullkaster nærings- og byutviklingen
– Norske arkitekter og boligøkonomer må endre tenkesett. I fremtiden kan en aldri si at en pandemi kommer overraskende, skriver økonom Jan Ludvig Andreassen.

Forleden så jeg på Debatten i NRK med tema det nye regjeringskvartal, og rivingen av den såkalte Y-blokka. Ingen nevnte hvordan koronapandemien vil påvirke arkitektur i fremtiden. Hverken endringer for enkeltbygg, by- og regionsutvikling. Saken er den at koronaviruset er kommet for å bli. Det vil også alltid være fare for nye pandemier. En fare som vil påvirke hvordan vi bor, jobber og ferierer i årene som kommer.
Inntil nylig var den moderne boligdrøm det å ha en liten energieffektiv leilighet nær et trafikalt knutepunkt, i gangavstand til barnehage, skole, treningstilbud og kjøpesenter. Et moderne tilbud som var skreddersydd for godt voksne urbane mennesker. Nesten til det komiske, da enkelte steder som Kolbotn fikk tilnavnet åreknutepunkter!
Men korona pandemien kan endre på slike ønsker.
Folks arbeidsplasser vil endres, med mer hjemmekontor enn før. Ikke for alle, men for store grupper av akademikere. Folk vil neppe trives som før med å ta en metaltube med dårlig ventilasjon (kollektivtrafikk) til en overfylt stasjon hvorfra de kommer opp til kontorbygninger med trange heiser, for å trå smale ganger på vei til sin minimerte pult i åpent kontorlandskap. Nei, da er det enklere å jobbe hjemmefra – i hvert fall et par dager i uken.
Boligdrømmene vil da endres. Folk vil ønske seg bedre plass og flere rom. Ikke bare til hjemmekontor(er), men også treningsrom og en innendørs bod hvor de kan lagre mat og drikke. Folk vil også ønske seg mer uteplass. Ikke skal jeg stenges inne ved neste pandemi!
Byplanlegging må endres. Fremfor å lage et konsentrert sentrum av høyhus med gode og dyre kollektivløsninger inn til sentrum av store byer, ligger fremtiden i campuslignende kontorlandsbyer i gangavstand fra hyggelige boligområder, med en fin blanding av lavblokkleiligheter, rekkehus og eneboliger.
Norske arkitekter og boligøkonomer må endre tenkesett. I fremtiden kan en aldri si at en pandemi kommer overraskende. Bygg som ikke er tilpasset faren for en pandemi bør ikke bygges. Byplaner som utvikles uten tanke på virusspredning bør endres.
Både beliggenheten og utformingen av det nye regjeringskvartal må endres. Av sikkerhetsmessige grunner, men da tenker jeg ikke på faren for terror, men for virus.
Regjeringskvartalet består av flere høyhus. Bygg som er ekstremt dyre å bygge og drifte, med trange ganger, små heiser og åpne kontorlandskap, bygd på Norges dyreste tomt. Bygg som også er smittefarlige, noe de færreste tenkte på da planene ble utformet.
En sløsing med midler som også innebærer å rive et kulturminne, Y-blokka. En blokk som kanskje til og med er velegnet enn før, for en fremtid hvor vi alle må være på vakt mot virus.