Arkitektnytt

RBAs kommentarer og innspill er basert på hensynet til byområdets utbyggingskapasitet og tålevne, samfunnsmessige behov som byliv- og byromskvaliteter, samt hensynet til kulturhistoriske, funksjonelle og arkitektoniske kvaliteter. Vi mener disse hensyn må vurderes i et nasjonalt og lokalt perspektiv.

RBA stiller seg bak vurderingene avgitt fra flere etater i Oslo kommune, samt Riksanti-kvarens utredning, og anbefaler at det arbeides videre med konsept 5 Øst. Vi ser det derfor ikke som nødvendig å gjenta detaljerte kommentarer om eksisterende bygningsmiljø og den samfunnsmessige verdivurderingen av disse. RBA har imidlertid følgende tilleggs-kommentarer og presiseringer:*

KVUs evne til å ivareta alle samfunnshensyn

KVU er gjennomført i overensstemmelse med Finansdepartementets ordning for kvalitets-sikring av store statlige investeringer. Metoden og gjennomføringen klarer dessverre ikke å ivareta alle samfunnsmessige hensyn. De håndterer blant annet miljømessige, kulturminnefaglige, arkitektoniske og ikke-målbare samfunnsmessige verdivurderinger (som blant annet bymiljø, byliv- og byromskvaliteter) på en svært ufullstendig måte. RBA understreker at også slike hensyn må være viktige premisser i vurderingen av valg for lokalisering og utforming av et fremtidig område for regjeringsbygninger.

RBA mener derfor at konseptvalgutredningen ikke gir et godt nok grunnlag for å fatte endelige beslutninger om byutviklingsvalg, kulturhistoriske og arkitektoniske verdier, eller spørsmål rundt bevaring og rivning.

Områdets tåleevne

RBA stiller spørsmål ved utredningens forutsetning om at alle regjeringsbygningene (med unntak av Forsvarsdepartementet) skal lokaliseres i ett samlet bygningskompleks i sentrum av Oslo, da dette har enorme konsekvenser for byens sentrum, bebyggelse og byliv. Sikkerhetsmessige og funksjonelle sider ved en slik samlokalisering bør utredes og begrunnes. Utredningen av områdets tåleevne for utbygging er mangelfull. Vi anbefaler at det gjennomføres en mer inngående vurdering av hvilken kapasitet området har for byliv, allmennhetens tilgjengelighet, utvikling, samt volum og høyder i ny bebyggelse. Dette vil gi en grundigere vurdering av konsekvensene av en slik omfattende samlokalisering, og man vil få avklart om alle departementene faktisk bør få plass. RBA anbefaler at det gjennomføres plan- og arkitekturkonkurranser i flere trinn, som del av en god og åpen prosess, for å belyse alle viktige sider av problemstillingene. Eksempelvis vil en åpen to-trinns idékonkurranse (i tidlig fase) erfaringsmessig frembringe et bredt spekter av innfallsvinkler, jamfør Vestbanen. Utbygging i så stor skala har store konsekvenser for Oslo sentrum, og det må sikres at beslutninger baseres på grundige faglige vurderinger.

Bevaringshensyn

Fra Oslo kommune og Riksantikvaren er det inngående redegjort for bevaringsverdi og rehabiliteringsmuligheter for områdets bygninger, deriblant G-blokken (tidligere Regjeringsbygningen), H-blokka (Regjeringsbygningen) og Y-blokka, i et internasjonalt, nasjonalt og lokalt perspektiv. RBA stiller seg bak disse vurderingene og vil understreke sin tydelige holdning til at disse spesifikke bygningene må bevares og gjenbrukes. RBA er av den oppfatning at spesielt H-blokka har en sterk nasjonal symbolsk betydning, og at den representerer en viktig internasjonal dokumentasjon av den arkitektoniske modernismen. Arkitektoniske, bevarings-tekniske, byutviklingsmessige og planfaglige forhold må være del av beslutningsgrunnlaget ved valg av løsninger for nybygg og bevaring. I den sammenheng bør andre eksisterende bygninger, som Oslo hovedbrannstasjon, også vurderes. Endelige beslutninger om bevaring og rivning bør vurderes på bakgrunn av muligheter belyst gjennom plan- og arkitekturkonkurranser, kulturminnefaglige vurderinger og andre analyser.

 

Bærekraft: Klimagassutslipp, miljø og energi 

Bærekraft omfatter utfordringer knyttet til miljø-, energi- og klimagassutslipp. For klimagassutslipp må det benyttes metoder for livsløpsregnskap for CO2-utslipp, og dette må evalueres i et 60-årsperspektiv. Nyere forskningsresultater viser til beregninger og metoder som synliggjør at det ligger en stor besparelse i CO2-utslipp ved gjenbruk av eksisterende konstruksjoner i betong og stål. Her og nå vil rivning av eksisterende bygningsmasse representere et stort CO2-utslipp i form av deponering av gamle byggematerialer og tilvirkning og transport av nye. I et livsløpsregnskap, der både byggematerialer og strømforbruk er med i beregningen, finnes det gode eksempler på at totalregnskapet går i positiv favør ved bevaring. I KVU er det lagt til grunn Tek 10 med konklusjon om at rivning er riktig valg ut fra miljøhensyn. RBA påpeker at mye tyder på at denne konklusjonen er feil.

Publikumsrettet virksomhet 

Det forutsettes i KVU at første etasje skal være utilgjengelig for publikumsrettet virksomhet. Av hensyn til nødvendig sikkerhet (som ikke defineres) skal all bebyggelse ligge minimum 20, helst 40 meter, fra gate. Det vil bare tillates meget få innganger under streng bevoktning. Disse kravene vil i praksis bety at dette skal være en avstengt del av sentrum. Når Byrådet i sin innstilling ber om at «det legges opp til utadrettet virksomhet i 1. etasje på gateplan», og PBE ber om «en sømløs integrasjon av regjeringskvartalet i bystrukturen», står dette i klar konflikt med forutsetninger gitt i KVU. RBA mener dette er forhold som må utredes langt grundigere før de gis som premisser for en framtidig utbygging av området. 

Oppsummering av Rådet for by-arkitekturs anbefalinger:

– KVU gir ikke tilstrekkelig grunnlag for beslutning om bevaring og rivning.

– Konklusjonene i KVU om klimagassutslipp,brukt som et argument for rivning, er trolig feil og bør vurderes på nytt, ut fra et reelt livsløpsperspektiv. 

– H-blokka (Regjeringsbygningen) må bevares og gjenbrukes ut fra et internasjonalt, nasjonalt og lokalt kulturminnehensyn. Den bør repareres omgående, uten å avvente en tidkrevende planprosess for en framtidig struktur for departementenes lokaler i hovedstaden. Dette bør også vurderes for Y-blokka, da den utgjør en helhet sammen med H-blokka.

– Regjeringskvartalet bør også for framtiden oppfattes og brukes som en aktiv og attraktiv del av Oslo sentrum. Hverken byen eller nasjonen er tjent med at området lukkes for offentligheten gjennom en festningslignende utbygging. Det var bred enighet i dagene etter 22/7 om å møte terroren med åpenhet. Det bør også være en rød tråd i arbeidet med å utvikle dette viktige området.

– I tillegg til kulturminnefaglige vurderinger og andre analyser anbefaler RBA at endelige beslutninger om bevaring og rivning vurderes på bakgrunn av muligheter belyst gjennom plan- og arkitekturkonkurranser. Mer inngående faglige analyser om premisser og muligheter for utbygging innenfor flere utnyttingsalternativer må ligge til grunn før endelige beslutninger kan fattes. Forutsetningen om at de fleste regjeringsbygningene skal innplasseres innenfor det definerte byområdet, både i konsept 5 Øst og de øvrige utrednings-alternativene, bør revurderes med tanke på kapasitet, tåleevne og hensynet til byområdets bruk, sikkerhet og kvaliteter.

Dette debattinnlegget tar utgangspunktet i en uttalelse fra Rådet for byarkitektur i Oslo kommune – «Konseptvalgutredning nytt regjeringskvartal» – til byrådet i Oslo ved byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen og statsråd Jan Tore Sanner, Kommunal og moderniseringsdepartementet.Rådet for byarkitektur består av: Marianne Hermansen, Marianne Sætre, Tone Bjørnhaug, Andreas Vaa Bermann, Peter Butenschøn, Ragnhild Momrak, Øivind Utne, Helga Sagsveen, Arve Sand, Peter Groth, Ellen Hellsten og Henning Kaland, leder
 

Referanser:

– Opak, Metier og LPO: KVU for fremtidig regjeringskvartal m/vedlegg, 27.06.2013.

– Riksantikvarens supplerende utredning om de kulturhistoriske verneverdiene i regjeringskvartalene med vedlegg, 10.10.2013.

– Forslag til uttalelse – Konseptvalgutredning nytt regjeringskvartal, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 01.10.2013

– Konseptvalgutredning nytt regjeringskvartal, Uttalelse fra Oslo kommune, Byrådssak 1135/13, 19.12.2013.