Arkitektnytt

Jeg skal ikke referere til detaljene i mitt innledende innlegg på seminaret, men svare med det opplagte: det kommer naturligvis an på. Det kommer an på hva man mener med konsept, og det kommer an på hva man mener med form.

Når Mikkelsen i sitt spørsmål refererer til seminarets prosjektpresentasjoner og sier at formspørsmålet sto sentralt i dem alle, skyldes dette antakelig først og fremst at arkitekter som oftest viser bilder av form, mens de snakker om konsept. Per Monsens plankonsept for Terningmoen leir består i følge Mikkelsens referat av tre ”formelementer”: et sentralt grøntareal, en hovedtransportåre og et lavt bebyggelsesfelt, og disse tre forholder seg til hverandre på en bestemt måte. Jeg vil argumentere med at disse er konseptuelle elementer, ikke formelementer, selv om Monsen viste tegninger av dem. Ideen om et grønareal har ingen bestemt form. Bredden og plasseringen av transportåren kan variere. Den lave bebyggelsen kan ta et utall former, noe den da også har gjort gjennom dette prosjektets lange og tornefulle vei mot realisering, men konseptet forblir det samme.

Likeledes med prosjektene til Feilden Clegg Bradley Architects eller Lunde & Løvseth: ”klosterhagen” i Tønsberg bibliotek kan ta mange former og likevel være konseptets klosterhave, det samme gjelder forbindelsen mellom land, sjøbunn og hav som sto sentralt i konseptet for oljemuseet. Morten Løvseth viste en liten skisse av snittet gjennom museet. Skissen illustrerer hovedkonseptet for hvordan byggets tre symbolske elementer (grunnfjellet, landbasen og plattformene) forholder seg til hverandre. Dette konseptuelle snittet ville være det samme enten ”grunnfjellet” var rundt eller firkantet, en eller ti etasjer høyt – altså uansett hvilken form det hadde. Jo mer man så etterhvert utbroderer konseptet, jo mer detaljert blir formsvaret, helt til alle avgjørelser er tatt og bygget står ferdig.

For å sitere et par av de mange svarene jeg fikk av ulike kolleger på spørsmålet ”Hva er et arkitektonisk konsept”: ”Et arkitektonisk konsept er en bærende idé for forming av omgivelser.” Og: “[Et arkitektonisk konsept er] en grunnleggende tanke, som avhjelper (informerer) prosjektets mange valg.”

Dersom et konsept i hovedsak var en idé om form, for eksempel at Oljemuseets “grunnfjell” måtte være sirkelrundt og ti etasjer høyt, eller at det måtte være langt og tynt og dekket med svart basalt, ville konseptet ikke være i stand til å tilpasse seg de skiftende krav som alltid oppstår i en prosjekteringsprosess – det ville altså være helt uten robusthet for endringer, for å bruke Monsens uttrykk. Dersom man derimot ser et konsept som en i utgangspunktet formløs tankestruktur, for eksempel “Den første delen av Oljemuseet skal representere det norske grunnfjellet”, kan dette få et utall formsvar avhengig av rammebetingelsene i prosjektet forøvrig.

For å gå tilbake til Mikkelsens hovedspørsmål: forholdet mellom konsept og form er for meg svært enkelt. Et konsept beskrives ved hjelp av et diagram eller en enkel skisse, eventuelt en kort tekst. En form beskrives ved hjelp av målsatt plan, snitt og oppriss. Det motsatte er ikke tilfelle: man kan ikke tegne et nøyaktig snitt gjennom et konsept, og et diagram kan ikke gi en nøyaktig beskrivelse av en form. Det ene er en tankekonstruksjon, det andre er konkretiserte materielle forhold. Jeg håper dette gir svar på spørsmålet.