Arkitektnytt

Tilsynelatende er dette en kraftig tilsidesettelse av fenomenet ’form’, men er hun egentlig så kategorisk som hun her prøver å gi uttrykk for? Ved nærmere ettertanke kan vel også ’struktur’ bety form (sammenføyning av former).

Almaas innfører en helt spesiell definisjon av ’form’ som noe som «beskrives ved hjelp av målsatt plan, snitt og oppriss». Etter min mening er denne oppfatningen av formbegrepet urimelig snever på bakgrunn av den vide betydning ’form’ (sammen med ’tid’ og ’rom’) har i våre liv, i alle fall i tenkningen fra eksempelvis Platon (’idé’ = ’form’, som motsetning til ’materie’), over Kant (anskuelsesformenes grunnleggende betydning for sans­ningen) til Kevin Lynch (betrakterens subjektive «image (sinnbilde) of the city»).

Pedagogene har fastslått at vi lærer nesten alt vi lærer gjennom vår taktile og visuelle opplevelse/persepsjon av bilder/form/strukturer, og i Christian Norberg-Schulz’ Intensjoner i arkitekturen er ’form’ et helt sentralt teori­begrep (ved siden av ’byggeoppgaven’ og ’teknikk’).
Almaas fremstiller ofte arkitektens oppgave som i det alt vesentlige å løse funksjonelle behov og problemer. Det er spørsmål om ikke dette først og fremst er byggherrens/brukerens jobb, mens arkitekten – i dialog med byggherre og ingeniør – skal konsentrere seg om å utvikle «formale strukturer» (CNS) fra og med et bærende konsept til den detaljerte, målsatte enkeltform.

Det er mulig at Almaas’ tanker om arkitektens konsept (som konsentrert på funksjons- fremfor formproblemer) uttrykker en generell tendens i tidens arkitektur. I så fall: kan denne tankegangen være etterdønninger etter sekstiåtteopprørets formfiendtlighet eller i alle fall formskeptisisme? Formlærens forsvinningsnummer fra arkitektskoler verden over i syttiårene? Byplanleggernes flukt fra byplanen? Billedkunstnernes flukt fra staffeliet over til konseptkunst? Kunsthistorikernes bevegelse fra formanalyse og -glede over til rent litterær ikonografi? Arkitektens bevegelse fra skissen med metervis av unøyaktigheter over til DAK-utkastet med millimeterbestemmelse? En blanding av alt dette og mer til?