Debatt
Konkurransekomiteen er ikke miljøfiendtlig
Niels Marius Askim, leder av NALs konkurransekomité
28. februar 2006
Tidligere landsstyremedlem Frederica Miller har kommentert Bjørvika-konkurransen i et innlegg på arkitektnytt.no 16. februar. Hun bidrar med dette langt på vei til den avklaring NALs konkurransekomité har etterlyst. Hennes tanker om konkurranseinstitusjonen og om juryers suverenitet er også et viktig bidrag til en helt nødvendig debatt.
Dessverre inneholder Millers innlegg også et unødvendig og villedende sleivspark rettet mot NALs konkurransekomité. Dette krever en oppklarende kommentar.
I følge Miller skal konkurransekomiteen i et notat til NALs øverste organ, Representantskapet, ha vist en arrogant uvilje mot å inkludere bærekraftperspektivet som vesentlig kriterium i arkitektkonkurranser. Dette er selvsagt feil. Det komiteen har sagt, er at man er skeptisk til å gjøre bærekraft og miljøspørsmål til temaer som skal veie tyngre enn alle andre viktige forhold som arkitektkonkurranser nødvendigvis må ha i fokus. NALs konkurransekomité definerer forøvrig ikke kriteriene for programmering av byggeoppgaver i konkurransesammenheng. Et ønske om økt fokus på bærekraft utover gjeldene forskriftskrav må i så måte ivaretas av byggherre/oppdragsgiver.
Komiteen erkjenner at bærekraftige løsninger er svært viktige i alle byggeoppgaver. Det vil imidlertid være en umulig oppgave for NALs konkurransekomité å utnevne jurymedlemmer med spesialkompetanse på bærekraft i alle konkurranser. NAL oppnevner fra en til to jurymedlemmer avhengig av oppgavens kompleksitet. Basert på dagens spesialkompetanse blant norske arkitekter vil valgmulighetene være begrenset.
På sikt vil dette forhåpentligvis endre seg, og vi vil oppleve at miljøkunnskap ikke betraktes som en spesialkompetanse, men vil være integrert som en selvsagt del av norske arkitekters kompetanseprofil. I en overgangsperiode må dette ivaretas særskilt av noen som besitter denne kompetansen, og disse vil da i noen tilfeller måtte oppnevnes i tillegg til den ”kvote” NAL er bedt om å fylle.
Komiteen mener også at man må være varsomme med å sette opp kriterier i konkurranseprogrammer som juryen/oppdragsgiver vanskelig vil greie å vektlegge fullt ut. Dette handler om forutsigbarhet og ”fair play”, og gjelder så vel bærekraft som alle andre temaer.
I følge Miller skal konkurransekomiteen i et notat til NALs øverste organ, Representantskapet, ha vist en arrogant uvilje mot å inkludere bærekraftperspektivet som vesentlig kriterium i arkitektkonkurranser. Dette er selvsagt feil. Det komiteen har sagt, er at man er skeptisk til å gjøre bærekraft og miljøspørsmål til temaer som skal veie tyngre enn alle andre viktige forhold som arkitektkonkurranser nødvendigvis må ha i fokus. NALs konkurransekomité definerer forøvrig ikke kriteriene for programmering av byggeoppgaver i konkurransesammenheng. Et ønske om økt fokus på bærekraft utover gjeldene forskriftskrav må i så måte ivaretas av byggherre/oppdragsgiver.
Komiteen erkjenner at bærekraftige løsninger er svært viktige i alle byggeoppgaver. Det vil imidlertid være en umulig oppgave for NALs konkurransekomité å utnevne jurymedlemmer med spesialkompetanse på bærekraft i alle konkurranser. NAL oppnevner fra en til to jurymedlemmer avhengig av oppgavens kompleksitet. Basert på dagens spesialkompetanse blant norske arkitekter vil valgmulighetene være begrenset.
På sikt vil dette forhåpentligvis endre seg, og vi vil oppleve at miljøkunnskap ikke betraktes som en spesialkompetanse, men vil være integrert som en selvsagt del av norske arkitekters kompetanseprofil. I en overgangsperiode må dette ivaretas særskilt av noen som besitter denne kompetansen, og disse vil da i noen tilfeller måtte oppnevnes i tillegg til den ”kvote” NAL er bedt om å fylle.
Komiteen mener også at man må være varsomme med å sette opp kriterier i konkurranseprogrammer som juryen/oppdragsgiver vanskelig vil greie å vektlegge fullt ut. Dette handler om forutsigbarhet og ”fair play”, og gjelder så vel bærekraft som alle andre temaer.