Arkitektnytt

Det er positivt at kommunaldirektør Einar Aasved Hansen i Adressa griper pennen fatt og kommenterer kritikken mot at kommunen presser frem massiv boligbygging på landbruksområder langt unna sentrum, men unnlater å utvikle sentrum og sentrumsnære områder som i stor grad er offentlig eid. Ingen av de positive eksemplene på byutvikling sentralt som nevnes kan tildekke kommunens unnlatelsessynd. Kommunen kan ikke løpe fra den realitet at manglende vilje i byplanlegging er en viktig årsak til klimautslipp, og mangel på utvikling av urbane bysentra i havneområdene i gangavstand til Midtbyen.

Det er samtidig påfallende at det er en av kommunens ledende byråkrater, og ikke ordføreren som øverste ansvarlige for alvorlige unnlatelsessynder, som forsvarer det som har skjedd. 

Jeg har ikke problem med å gi kommunen anerkjennelse for å ha spilt på lag med private utbyggere og grunneiere for å oppnå fornuftige grep i byutviklingen. Positivt i så måte er planene om utvikling av en urban bydel med mange boliger på områdene som grenser til Nyhavna og som ikke eies av det kommunale havneselskapet.  Kommunen - og byens innbyggere - kan glede seg over at disse bidrar til byutvikling og boligbygging også sentrumsnært. Uten slike aktører ville boligprisene ha eksplodert.

Men det fritar ikke kommunen ansvaret for en utilgivelig passivitet i årtier når det gjelder de enorme offentlige eide områdene langs fjorden i gangavstand til sentrum, som Nyhavna og Vestre Kanalhavn. Utbyggingen på Brattøra må også i beste fall beskrives som klattvis. Havnebyer over hele verden har utviklet attraktive fjordbyer, mens Trondheim har sittet stille i båten og blitt de tapte mulighetenes kommune. Erstatt vage kommunale ønsker med en sterk kommunal vilje!

Trondheim kommune er i plansammenheng et stort paradoks. På den ene siden som en viljesterk olympisk sprinter for massiv boligbygging på landbruksjorder på Overvik - 7 km unna sentrum. På den annen side et tempo i arealplanleggingen av de sentrumsnære havneområdene at det knapt ville vært tilrådelig å utfordre en snegle til dyst.

Aasved Hansen nevner at det er forventet store utbygginger på Nyhavna etc, mens i Midtbyen er mindre reguleringsplaner med boliger vedtatt eller igangsatt. Han nevner også at i prosjektet Fremtidsbilder Trondheim, som ligger til sluttbehandling i bystyret, er det visualisert 25.000 boliger i Trondheim sentrum, og i konklusjon skal dette gi et potensial for 50.000 innbyggere innenfor det større sentrumsområdet innen 2050. Aasved Hansen har tydeligvis ikke fått med seg at i vårt forslag for knappe fem år siden ble det vist 50.000 nye beboere, bare i Havneområdet og i Midtbyen innen 2050. Han omtaler Fremtidsbilder Trondheim som en strategiplan, men unnlater å nevne at i denne planen var sentrum splittet i mange delområder hvor Havneområdet var splittet i tre deler! 

Hvor blir det av den etterlengtede helhetlige planen for havneområdet? Og hvorfor har ikke Trondheim kommune for lengst etablert et eget utviklingsselskap for havneområdet, slik som i sammenlignbare byer også i Norge og som ville ha fått fart på prosessen? 

Debattinnlegget har tidligere stått på trykk i Adresseavisen, tirsdag 1. september.