Arkitektnytt

Dette føyer seg inn i rekken av klager på internasjonale arkitektkonkurranser i Norge og arrangert av NAL i området: ”Europas mest energieffektive næringsbygg” i Bjørvika, Deichmanske bibliotek, nå Munch/Stenersen og bare vent… Nasjonalmuseet som allerede murrer før vinneren er plukket ut.

Grunnen til flere av klagene er tilsynelatende uklar bedømming, hvor teksten i programmet legges litt til side når juryen starter arbeidet. Det går på høyder, miljøvennlighet og forutinntatte holdninger i juryen.

Grunnen til at den ofte ”farseaktige” bedømmingen kan fortsette ,er at norske arkitekter er redde for å ta opp kampen. Som det ble uttalt av et jurymedlem etter en ”feildømming”: Norske arkitekter går ikke til sak mot en jury. Vi har ikke tradisjoner for slikt. Taushet er fremdeles gull i denne bransjen.

Undertegnede har sammen med et internasjonalt team deltatt i flere av de nevnte internasjonale konkurransene og har sett ”farsen” fra innsiden. Det har redusert vår interesse for å delta i norske arkitektkonkurranser ,som vi opplever som til dels uetisk håndtert både i forhold til innkjøpsdirektivet, konkurranselovverket, tilsynelatende dobbeltroller og juryens manglende respekt for den faktiske teksten i programmet.

Dette bunner kanskje i NALs manglende formaninger av juryen og dens arbeidsmetoder. For å bedre forholdene har vi imidlertid tatt initiativ til å lufte emnet via veldokumentere, dataspekkede innlegg i Norske arkitekters landsforbunds debattorgan Arkitektnytt samt i P2 Kulturnytt. Det har ikke blitt mye debatt ut av det. Vi har mottatt mange verbale støttehenvendelser, men arkitekter med historier har ikke våget å komme på banen fordi ”vi venter på neste prosjekt i ”gullrekka” i Bjørvika og ikke vil uroe NAL, Oslo kommune og andre offentlige oppdragsgivere og juryen”.

Men nå er konkurransene i ”gullrekka” nesten avsluttet og der er ikke flere oppdrag å hente. Da kommer arkitektene på banen. Nå står de frem en etter en og klager sin nød. Men det er sent og det er synd.

Våre debattinitiativ startet for fire år siden etter den første Bjørvika-”farsen”, hvor en arkitektkonkurranse med tittel ”Europas mest energieffektivt næringsbygg” med energibehov under 80 kWh/m2/år, og hvor de beste lå ned mot 21, kåret en vinner over 200 kWh/m2/år! Denne skandalen var enkel å ta fatt i fordi man kunne tallfeste feilene. Men i påvente av ”gullrekka” forholdt altså norske arkitekter seg tause og NAL kunne på sin bedrevitende måte bare avvise hele kritikken og kjøre videre i samme spor. Det er denne overlegne holdning vi nå ser resultatene av, og arkitektene får nå som fortjent!

Dersom vi hadde fått en bred debatt for flere år siden, kunne det som nå skjer kanskje ha vært unngått. Det er pinlig at norske arkitekter først nå kommer på banen med sine klager. Det befester inntrykket av at arkitekter posisjonerer seg altfor tett opptil pengemakten i Norge og sitter stille som mus. Men så snart det ikke lenger er mynter å hente, kommer de på banen med sin kritikk.