Arkitektnytt

Åpenhet? Demokrati?

0047 og Arkitektur N har lenge etterlyst de overordnede målene for denne viktige planleggingsprosessen. Vårt hovedspørsmål har vært: Hvor ble det av den intensjonen om åpenhet og demokrati som samlet folk i ukene og månedene etter terroren 22. juli 2011? Hva skjedde med den intensjonen som fikk verden til å se med beundring mot Norge, det lille landet mot nord som klarte å holde fellesskapets og mangfoldets fane høyt, selv i møte med død og uhyrligheter?

 

Regjeringen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Statsbygg har behandlet Regjeringskvartalet som om det skulle være et hvilket som helst annet kontorkompleks. Konseptvalgsutredningen fra 2013 vektlegger effektivitet og kostnadskontroll. I utredningens 175 sider forekommer ordet “demokrati” overhodet ikke. “Åpenhet” diskuteres i forbindelse med trafikksituasjonen, og ordet “arkitektur” er bare brukt tre ganger, to av dem i sitater fra andre dokumenter. Det samme gjelder kvalitetssikringsrapporten – bortsett fra at denne siste rapporten faktisk etterlyser den bygningsmessige ambisjonen i prosjektet (s. 15, s. 107). “Det er ikke tatt kostnadsmessig høyde for at byggene skal være “signalbygg” ”, står det.

 

Ikke signalbygg? Samfunnet vårt har vært utsatt for det verste angrepet siden siste verdenskrig, og så skal ikke gjenoppbyggingen av landets politiske sentrum være et signal på hvordan Norge møter terroren?

 

Regjeringens beslutning fra 22. mai 2014 nevner “ambisiøse miljømål”. Det skal vi selvsagt ha, men det er jo ikke nok å spare strøm? Regjeringen ber videre om en representativ arkitektur tuftet på “norske verdier” som ”kvalitet, varighet og nøkternhet”. Er det alt vi har å møte terroren med?

 

 Kulturen må svare

Terroristens mål var ikke statens lommebok: Han var ute etter å skade mennesker, å skade samfunnet vårt. Regjeringskvartalets framtid er ikke et spørsmål om hva som er økonomisk lønnsomt eller miljø- og arealmessig effektivt: dette er en utfordring til vår kultur, og det er vår kultur som skal svare. Ikke kultur som det Kulturdepartementet rår over, men kultur forstått som måten vi lever på, måten vi velger å leve på.

 

Hvordan skal vi som samfunn møte terroren? Og hvordan kan disse holdningene nedfelle seg i det vi bygger? Så langt har det ikke vært rom for demokratiske innspill i debatten om regjeringskvartalet. 0047 og Arkitektur N åpnet for disse spørsmålene med utstillingen “Høyblokka revisited” i vår, og i debattmøtet “Rom for demokrati?” som vi arrangerte sammen med Arkitektnytt på Litteraturhuset 8. april.

 

Siden har vi hatt konkurranser om lokale og nasjonale monumenter, og nå får vi et parallelloppdrag. Men disse konkurransene er jo egentlig ikke mer enn en form for offentlig ekspertuttalelse. Det var ikke offentlig innsyn i oppdragsdokumenter og høringssvar statsministeren mente da han appellerte til “åpenhet” og “demokrati”. Dette oppdraget krever mer.

 

Et kontorbygg er ikke nok

Nå er oppgaven gitt videre til dere. Verken åpenhet, demokrati eller kulturens svar på angrepene er nevnt i oppdragsbrevene, men vi, samfunnet, fellesskapet, forventer at dere ser og tar den utfordringen som samfunnets ledere sto samlet om i rosetoget 25. juli 2011. Vi har ikke noe svar på hvordan denne oppgaven skal løses; det er en helt ny utfordring for oss alle. Nettopp derfor er vi sikre på at teknokratiets standardprosesser ikke er veien til målet. Byen og bygningene som skal huse lederne av et av verdens mest stabile demokratier må være det beste vårt samfunn kan prestere. Bestillingen så langt lyder på en samling middels kontorbygg, passe miljøvennlige. Dette er ikke nok.

 

Dere som nå går inn i denne oppgaven har mulighet til å påvirke de pågående prosessene, til å trekke inn andre relevante tanker og stemmer, til å gjøre oppdragsgiverne oppmerksomme på det som mangler, på tanker som ikke er tenkt. Dere skal representere det beste av vår kultur i dag.

 

– Hva er “representativ arkitektonisk kvalitet”? Gir rammene tid til å tenke og diskutere, til å
utfordre preaksepterte løsninger?

– Hva betyr ord som “norske verdier” i en oppgave som denne? Er det rom for tverrfaglig arbeid,
for å trekke inn andre og nye stemmer?

–  Bør vi ikke se på hva vi kan få ut av samspillet mellom gammelt og nytt, før vi river for eksempel Y-blokka uten å vite hva vi bygger i stedet?

–  Kanskje kan et “åpent og inviterende” anlegg gi demokratisk innovasjon?

 

Bruk muligheten! Vi håper dere har større ambisjoner enn det både den forrige og den nåværende regjeringen har vist i sine valg så langt. Vi ønsker dere lykke til og håper dere viser dere tilliten verdig.

 

Med vennlig hilsen

 Markus Richter, direktør 0047 og Ingerid Helsing Almaas, ansvarlig redaktør, Arkitektur N