Keiserens nye klær?
Iført sine nye klær – vevd og sydd av tråd så fin at bare de kloke og kompetente kan se drakten – sprader keiseren naken gjennom byen. Prosesjonen ledes an av utropere og fulgt av hoff og klakører (hvem våger å røpe seg?).
En klassisk visning av myndighets narraktighet – veverens og skredderens slu beregning og illusjoners styrke.?
Bedrag og selvbedrag. Ikke ulikt våre dagers fortellinger om passivhus, zero emission buildings, plussenergihus og «grønne» signalbygg – og hvordan disse vil bidra til energieffektivisering (fra 40 prosent/80TWh – til 20 prosent/40TWh av samfunnets energibruk innen 2040) – og følgelig vesentlig reduksjon av skadelig utslipp til klimaet.
Er dette kun illusjoner – til trøst og reduserte strømregninger for allmuen, til kortsiktig politisk gevinst og til ny byggindustriell giv? Eller til gevinst for klimaet?
En forenklet skisse – et grovt estimat uten distinksjon mellom byggkategorier: I år 2040 vil bygningsmasse bygget etter 2011, prosjektert og bygget for å oppnå et driftsenergiregnskap balansert i null, bidra til relativ reduksjon ca 17 prosent. Absolutt energibruk vil være det samme som i 2011 – ingen reduksjon. Altså må eldre bygningsmasse (eksisterende pr 2011) halvere sitt energiregnskap over samme periode – hele eldre bygningsmasse innen 2025 oppgradert til minstekrav i TEK10 – subsidiært; halve eldre bygningsmasse til sertifisert klasse A. Produksjonsenergi (komplekst og vanskelig etterrettelig) er tradisjonelt estimert til ca 20 prosent av arkitekturs energiregnskap. Produksjonsenergi øker vesentlig for å oppnå ønsket energieffektivisering i driftsfase – gjerne til 33,3 prosent for nybygg og til 50 prosent for oppgraderingsbebyggelse. Nybygg vil øke energibruk med ca 10 TWh – oppgraderte eldre bygg vil kun spare ca 20 TWh. Sum redusert energibruk i 2040 vil være ca 10 TWh – ikke 40 TWh som er målet.
Anslaget er optimistisk – idet nybygg i begrenset grad vil oppnå foran nevnte standard – noen blir av «Bellona-huset»-standard – de fleste får «lavenergi-» og «passivhusstandard». Nybygg vil derfor sannsynligvis øke energibruk med 15 TWh. Av mange årsaker vil store deler av eldre bygningsmasse ikke oppgraderes. Enkelte oppgraderingstilfeller kan tilmed kreve mer produksjonsenergi enn hva samme oppgradering sparer i videre drift. Derfor er det mer sannsynlig at oppgradering av eldre bygg kun sparer 15 TWh.
Sum redusert energibruk innen 2040 er dermed lik null. Vinning går opp i spinning. I tillegg har vi produsert unødvendig mye mer latent søppel.
Hvem ser og forstår dette ?
Som barnet i eventyret peker på keiseren og sier «Han er naken» – burde presumptivt kompetente miljø – herunder miljøorganisasjonene – peke på og avsløre narrespillet. Kanskje ser og forstår forskningsprosjektet ZEB (Zero Emission Buildings)/NTNU/Sintef?:
Konferansen om energi, teknologi og grønne løsninger arrangert i Stavanger 23. september 2010 av YIT i samarbeid med blant annet NAL/Ecobox satte spørsmålene «Hva er et nullutslippsbygg?» og «Hvordan er det mulig å få dette til?» høyst betimelig på agendaen. Seniorforsker og Professor II ved NTNU, Inger Andresen, fastslår korrekt at et nullutslippsbygg (ZEB) må ha et energiregnskap over livssyklus som går i null – det vil si at egenprodusert overskuddsenergi over driftsperioden må være lik/tilsvare produksjonsenergi avhendingsenergi. Men – ifølge Andresen – blir et nullutslippsbygg først et nullutslippsbygg etter 60 år. (Latter blant konferansedeltakerne). Og slik er det – verken å beklage eller ha til latter. Bygg som i dag prosjekteres som ZEB vil først være klimanøytrale etter 60 år – dog; underveis nødvendigvis som «plussenergibygg». Sannsynligvis må man straks bygge ZEB for å oppnå proklamerte klimamål. Den sterkt økende oppmerksomhet på energistrategier og tekniske løsninger er viktig/nyttig for energieffektivisering – nødvendig for å oppnå «plussenergibygg» som ledd i retning ZEB, men omhandler i det alt vesentlige den ene (driftsfasen) av arkitektursyklus’ tre faser. Løsningene er grønne i drift, men undervurderer produksjonsfase og ignorerer avhendingsfase.
Spørsmålet «Hvordan er det mulig å få til et nullutslippsbygg?» ble stilt innledningsvis, men siden ikke berørt. Forskingsprosjektet ZEB har likevel nettopp nullutslippsbygg som formål – forhåpentligvis fordi noen anser det nødvendig.
Prinsipielt og kortfattet får man til ZEB slik: Produksjon og avhending sees i sammenheng slik at investert produksjonsenergi i størst mulig grad kan gjenbrukes (reinvesteres). (Gjenbruk må ikke forveksles med gjenvinning). Verifisert mulighet for gjenbruk kan forsvare investering i høyere kvalitativ materialbruk og utførelse. Ref.: «Vugge til vugge»–filosofi. Overskuddsenergi (via solceller, solvarme o.a.) i driftsfase inndekker akkumulert produksjonsenergi – og ZEB-kriteria er oppnådd. Prosjektering må forutse, muliggjøre og dokumentere produksjons-, monterings- og driftsfase samt sannsynliggjøre/simulere demonterings- og remonteringsprosess. Ønskelige incentiv kan være panteordninger for komponenter, grønne sertifikat, klimakvoter. Ekstragevinster vil høstes i form av færre byggefeil og konstruksjonsmessig lesbar arkitektur. Relevant kompetanse finnes latent i klassisk arkitektdannelse. Denne bør anspores/utfordres til en renessanse for bærekraftig arkitektur.
Vi vet ikke om fremtiden vil gjenbruke våre bygg/byggkomponenter, men vi kan ta ansvar for å gi fremtiden muligheter til gjenbruk. Gjenbruk har tradisjon i arkitektur (bærekraftig) gjennom alle tider. Vår tids «bruk og kast»-arkitektur er et forbigående fenomen – fordi den ikke er bærekraftig. I globalt perspektiv er energikrisen i seg selv mindre alvorlig enn rovdrift på/uttømming av ikkefornybare ressurser. Energi er den eneste ressurs vi har mer enn nok av – og solen til evig tid. Vi må bare forstå å kople oss riktig på. Ifølge lov om energiens konstans går ikke energi tapt, mener latent eller endres fra en tilstand til annen. Energien finnes implisitt i ethvert objekt og enhver aksjon eller prosess – også i arkitekturs komplekse syklus og assosierte interagerende element. Skissen foran bruker derfor energi som primær indikator på byggeris klimavennlighet. Diverse klimagassutslipp og annen miljøforurensing – med ditto regnskap – er sekundære og tertiære konsekvenser av energiprosesser.
Det er forøvrig mulig å bygge ZEB nå.
Jan Aase er sivilarkitekt MNAL og rektor fiuni school of architecture + design?.