Kan Torvet i Trondheim noensinne bli «trøndersk»?
På nettstedet www.torvetitrondheim.no blir vi orientert om hvilke planer som foreligger for Torvet. Det har tydeligvis skjedd en hel del siden 2004, da sivilarkitekt Leena Marjamaa vant en åpen arkitektkonkurranse støttet av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL); og siden 2008, da hennes bearbeidede prosjekt ble vedtatt av kommunestyret: et renlinjet prosjekt som lovet godt for Torvet. Ikke minst var trerekker langs sidene et fint grep.
Så melder kapitalkrefter seg med løfte om 50 millioner kroner, samtidig som de vil gjøre Torvet «mere trøndersk». Men det har Torvet aldri vært; slike monumentalplasser er det ikke tradisjon for i Trøndelag. Det nærmeste vi kommer er et trøndersk firkanttun, som må anses å være et lite nærliggende forbilde for en byplass. Cicignon hadde neppe et slikt i tankene da han anla byen.
Deretter holder kommunen en designkonkurranse om ny permanent hverdagsscene. Men denne konkurransen viser seg å ha også andre perspektiver, og støttes derfor ikke av NAL. Se også www.arkitektnytt.no
Hva ser vi i dag på nettstedet for Torvet i Trondheim? For det første: en scene med et tungt, sirkelrundt scenetak som på en forstyrrende måte griper inn i plassens rom. For det andre: meningsløse linjer i plassdekket som skal ivareta «funksjonelle behov for universell tilgjengelighet». Men dette er nytale for sludder.
Det kan sies mere om plassdekket. «Lokal skifer [på nettstedet står det skifter] i varierende formater, lagt i romersk forband, er foreslått som hoveddekke.» «Romersk forband» finnes det eksempler på dersom man googler, men det er ikke noe etablert bygningteknisk begrep i Norge. Det korrekte uttrykk er «fritt forband». En annen sak er at forband er et begrep som knyttes til murte vegger, ikke i første omgang til plassdekke. En tredje sak er dette med lokal skifer. Det menes vel Oppdalskifer. Men denne er sprø sammenlignet med Altaskifer, som er betydelig mere robust. Likevel er skifer et tvilsomt materialvalg sammenlignet med granitt, som må være det selvsagte valg for et sterkt plassdekke.
På plassen tenkes det anbrakt en «modernistisk» skjevvinklet møbelserie med skjermvegger. Serien virker som avansert design fra 1970-årene, med lyserøde(!) flater. Både enkeltmøbler, farge og plassering gir et tvilsomt og uryddig inntrykk. I tillegg griper størrelsen på serien og antallet unødig sterkt inn i plassrommet. Hva er galt med lette, konvensjonelle hagebenker?
Treplasseringen virker tilfeldig. Den understreker ikke plassens monumentale karakter. I tillegg vises det et yrende plassliv, med servering, skating(!) og lek i solskinnet. Man har lagt seg i selen for å understreke det koselige. Men plassens hovedformål må være de store folkesamlinger; de store begivenheter. Dessuten er det ikke alltid solskinn i Trøndelag, og hva så med de andre dagene? Skal møbleringen stå der som et minne om solen som var?
Av kommunens nettsted ser vi at saken skal opp 31. januar. Men lederen i Trondhjems Arkitektforening, Jan Støring, påpeker at den «trønderske» detaljeringen av Torvet er publikumsfrieri, og ikke en faglig kompetent utforming av Trondheims urbane storstue.
Kommunens plan må derfor avvises. Kapitalkrefter skal ikke bestemme hvordan Torvet skal utformes. De eier nok av Trondheims sentrum som det er.