Arkitektnytt

(Teksten har tidligere vært publisert på Harvestmagazine.no)

Verdifull natur må ofte vike for eiendomsutbygging eller samferdselsprosjekter. Samtidig ser man en ny trend med å etablere sårbar og truet natur på byens takflater. Biotop-tak er grønne tak med en høyere jordoppbygging enn klassiske sedum-tak, og her kan et større mangfold av planter vokse. Biotoptak legger også til rette for insekter ved at det settes opp insekthotell eller at det lages egnete leveområder for småkryp. 

Prosjektet Vega Scene i Oslo sentrum blir ofte trukket fram som et strålende eksempel for sitt fokus på byøkologi og bærekraft. Biotoptaket på kulturbygget i Oslo var blant de første takene i Norge som satt naturmangfold på agendaen på ordentlig. Her vokser det rundt 20 forskjellige plantearter som skal gjenspeile verdifull vegetasjon rundt Oslofjorden. En innovativ lettjord gjør det mulig å skape et variert leveområde for planter og insekter uten at det grønne taket blir altfor tungt. Slike tak etableres det nå flere steder i Oslo. 

Tilleggshabitater

Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Hans Martin Hanslin, påpeker at disse konstruerte leveplassene ikke kan erstatte de naturlige leveområdene til hverken planter eller insekter.

- De må anses som tilleggshabitater hvor mat og boplasser kan være en ekstraressurs for forskjellige arter, sier Hanslin. 

Elver, innsjøer og parker i byer fungerer som leveområder for mange arter, men er ofte atskilt fra hverandre. Det kan være vanskelig for en bie eller et annet insekt å komme seg fra en park til neste. Biotop-tak som en del av den blågrønne infrastrukturen kan fungere som bindeledd for å knytte sammen de grønne lungene i urbane miljøer, forklarer Hanslin. I Oslo, for eksempel, har flere millioner kvadratmeter takareal potensial til å bidra med ressurser til dyr, planter og mennesker, anslår Bymiljøetaten i sin strategi for grønne tak og fasader.

Manglende kunnskap om biotop-taks verdi

Prosjekter som Vega Scene er spennende fordi de framskaffer kunnskap om hvordan tørke- tålende planter og pollinerende insekter trives i byens høyder. Per i dag vet man lite om hvordan mer avanserte plante- og insektsamfunn utvikler seg på vind- og tørkeutsatte tak under ulikt norsk klima over tid. Hvilke plantearter vil overleve og hvilke vil utgå? Kommer enslige (solitære) bier til å ta i bruk de konstruerte leveområdene? Kan man skape ressurser for fugler? Hvor mye kan slike tak bidra til overvannshåndtering i byområder med mange tette flater? Forskere fra NIBIO og Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) overvåker taket til Vega Scene for å finne svar på disse ubesvarte spørsmålene. 

Naturmangfold må står sentralt under planlegging og prosjektering

Ønsker man at et større antall arter permanent flytter inn i urbane miljøer, må naturmangfold være et sentralt tema i planarbeidet under utvikling av bolig- og næringsområder. Takene må utvikles i sammenheng med grøntområdene rundt og integreres i byens blågrønne infrastruktur.

I utforming av nye bygninger gir miljøsertifiseringer som BREEAM-NOR mulighet til å oppnå poeng for etablering av økologitiltak som for eksempel biotop-tak. Slike miljøsertifiseringer ser ut til å øke bevissthet rundt urban økologi, selv om jakten etter BREEAM-poeng ikke alltid gjenspeiler et glødende engasjement for biologisk mangfold. Likevel gir tilrettelegging for diverse dyre- og plantearter på tak mulighet til å fremskaffe mer kunnskap om hvordan de ulike artene trives på slike tak og være en veiviser for utforming av framtidens biotop-tak.

 - Det er uansett viktig at slik ny blågrønn infrastruktur faktisk bidrar til økologiske funksjoner og ikke bare blir en grønnvasking av nedbygging av natur, sier Hanslin.