Arkitektnytt

Som tidligere OAF-ledere og engasjerte MNAL-ere må vi reagere på forslaget. Vi mener saken er for dårlig fremstilt og utredet til at Representantskapet (RS) bør fatte et vedtak som foreslått. Vi anerkjenner behovet for økte ressurser til lokalforeningene, men er skeptiske til den foreslåtte modellen og mener forslaget også blander to prinsipielt forskjellige ting.

 

Samme sak ble diskutert i RS-møtet i 2010 og fremmet igjen i fjorårets møte. Vedtaket som sist ble fattet var alt for utydelig og uten konkrete føringer til at saken har blitt fulgt opp, verken av styret eller administrasjonen. BAF, som fremmet vedtaket, og protokollførerne, burde påsett at ordlyden var annerledes, slik at vedtaket forpliktet.

 

Også i år er forslag til vedtak uklart formulert og kan ikke vurderes som vedtak. Det er en kombinasjon av en påstand, en intensjon og en skisse til ett av flere mulige alternativ for å fremskaffe økte midler til lokalforeningene. Vi mener forslaget vitner om manglende rolleforståelse. RS skal gi NALs styre og administrasjon strategiske føringer, hvor styret og administrasjonen gis mandat til å effektuere tiltak uten at RS kommer med detaljerte forslag til løsninger. RS bør vise styret og administrerende direktør tillit på bakgrunn av vedtak som angir overordnet hensikt og strategi. Alternativt bør det bes om at konkrete løsninger utredes og fremlegges for enten styret eller RS.

 

En omorganisering som forslaget antyder bør utredes grundigere. Forslaget vil omfatte mange endringer, deriblant praktiske utfordringer i at NAL eventuelt skal være arbeidsgiver for lokalledere, som er lokalt valgt av medlemmene i hver respektive lokalforening. Vi spør oss også om hvilke foreninger skal få økte ressurser, og hvilken fordelingsnøkkel som skal benyttes – skal det følge medlemsstall, aktivitetsnivå eller annet? Hvor går skillet mellom disposisjon av lokalforeningskontingent og midler fra NAL sentralt? OAF får for eksempel gjennom sin lokalforeningskontingent, fra den definitivt største medlemsgruppen, et godt økonomisk grunnlag til drift og ledelse, og behovet for økte ressurser er åpenbart størst i lokalforeninger utenfor Oslo og Akershus. Det er mange ubesvarte spørsmål og vi mener derfor at det ville være uforsvarlig av RS å godkjenne foreliggende vedtak på et så dårlig grunnlag.

 

Vi mener også at foreslått vedtak blander to saker. Den ene handler om desentralisering av NAL, hvilket er dramatisk og bør behandles på en grundig måte hvor også alle medlemmene kan bli hørt. Her kan en uravstemning være på sin plass, dog etter at saken er utredet og forslag presentert.

Den andre handler om mer penger til lokalforeningene. Vi mener dette kan løses på andre måter enn ved en desentralisering av NAL, med alle de ulemper og utfordringer dette medfører. Det kan løses, slik president Kjersti Nerseth foreslår, gjennom økte midler til Handlingsprogrammet. RS kan selv beslutte regler for hva disse midlene skal gå til. Det er for eksempel ingenting i veien for at en forening etablerer et prosjekt «lokal arkitekturpolitikk» og søker midler til at lokallederen kan bruke tid på å følge opp lokale saker.

 

Vi anbefaler at RS ber om å få saken utredet grundigere før det fattes et vedtak om endring. RS bør få styret og administrasjonen til å utrede saken med ulike scenarioer og muligheter. På det grunnlag vil det være mulig å fatte et fornuftig vedtak. Videre kan RS for eksempel beslutte at potten i Handlingsprogrammet skal økes til én million kroner slik vi er kjent med at styret har foreslått. Overlat til administrasjonen å finne egnede løsninger på hvor pengene skal hentes fra og presentere konsekvensene av omprioriteringene.

 

Alessandra Kosberg, Andreas Vaa Bermann, Bård Helland og Cecilie Wille