Arkitektnytt

I Arkitektnytt 03/12 kan vi lese om Tone Telnes i Feste Landskap, som har engasjert seg i utviklingen av et universitet knyttet til det tibetanske sykehuset Men Tsee Khang i India. Klienten er den eksil-tibetanske befolkningsgruppen, med Dalai Llama i spissen. Ydmykheten og respekten vokser når vi leser at prosjektet startet opp som et veldedighetsprosjekt. Telnes fremstår som en god landskapsarkitekt i alle ordets betydninger.

Fagstanden trenger slike engasjerte og profilerte personligheter i den videre utvikling av faget, for å løfte fagstanden fra å være arkitektenes litt unnselige lillesøster til å bli en selvstendig samfunnsaktør. Hva da med landskapsarkitekten som arbeider i et stort konsern? Er det mulig at det finnes gode landskapsarkitekter også i en bedrift som er ledende innenfor ulike typer ingeniørtjenester? Vil ingeniørenes «rasjonelle tankegang» kneble kreativiteten? Artikkelen i Arkitektnytt 03/12 setter søkelyset på nettopp dette.

Iwan Thomson i Lala Tøyen representerer i artikkelen den vesle, unge tegnestuen. Han fremstår som en person med høy faglig integritet, kreativitet og engasjement i arbeidet sitt, og uttaler: «Hvis man er ute etter penger og stabilitet, er det bedre å bli prosjektleder i Norconsult.» Må ønsket om stabil inntekt nødvendigvis være i konflikt med kreativitet og faglig engasjement? Ønsker vi oss et marked som forventer at vår kompetanse skal ytes med en stor del av egeninnsats? Ved å spille på samme bane som ingeniørfagene sidestiller vi vår kompetanse, og bidrar til å heve verdisettingen på våre tjenester.

Jostein Bjørbekk er leder av et profilert landskapsarkitektkontor. Til Arkitektnytt sier han at: «Vi tviler ikke på våre kollegaer i ingeniørbedriftene har det samme faglige engasjementet, men posisjonen deres i et prosjekt er annerledes når de er underlagt ingeniørkontorets policy for prosjektgjennomføring.» Hva ligger i ingeniørkontorets policy for prosjektgjennomføring? Er det kravet til fakturerbarhet (bunnlinjen), det å overholde tidsfrister (rett kvalitet til rett tid?), eller er det de interne kvalitetsrutiner som menes med ingeniørkontorets policy for prosjektgjennomføring? Er det kanskje vår rolle som landskapsarkitekt i prosjektorganisasjonen? Dersom det er det sistnevnte, så er det i løpet av de siste ti årene skjedd store endringer knyttet til vår rolle innenfor prosjektorganisasjonen.

Landskapsarkitekten tar plass, og innehar kvaliteter som det tverrfaglige miljøet etterlyser – og trenger. Dette er én av grunnene til at markedet og de store konsernene, i løpet av de siste 10-15 årene, har satset på å bygge opp egne landskapsarkitektmiljøer. Vår styrke, som en fagperson som ser på helheten i prosjektene, er identifisert som en etterspurt vare. I Norconsult har vi opplevd at vi fra nærmest ikke å synes på organisasjonskartet, nå blir løftet frem til å styre disipliner. Vi tar også ansvar som oppdragsledere for tverrfaglige oppdrag.

En dyktig landskapsarkitekt er kreativ. En kreativ prosess handler om å få frem nyskapende ideer og løsninger, men har formgivningsfagene enerett på kreativitet? En god tverrfaglig prosess handler om en gjensidig faglig nysgjerrighet, og om å stille de utløsende spørsmålene med respekt for, og kunnskap om, hverandres kompetanse. I de øyeblikkene der hele prosjektorganisasjonen har omtanke for både funksjonelle og estetiske mål, skapes samfunnsnyttige – og innovative prosjekter. Det krever utydelige og tydelige faggrenser på samme tid. Krevende, men samtidig ufattelig spennende og lærerikt.

Er landskapsarkitektens synlighet i markedet en forutsetning for faglig kvalitet? I et stort konsern må vi kjempe om spotlighten. Markedsføring på tverrfaglighet kan gå på bekostning av den enkelte faggruppes ønske om profilering. Vi som arbeider i et stort konsern, har en målsetning om å skape en større identitet rundt vår faggruppe, og om å ta plass i vårt marked som en synlig aktør.

Vi er av den oppfatning at vi trenger den gode landskapsarkitekten i alle former og størrelser, fra enkeltpersonsforetaket til brikken i det store konsernet. På den måten får vi belyst faget fra flere vinkler, entret markedet fra flere hold, og laget flere gode landskapsprosjekter.

Sylvia Piamonte Samuelsen er gruppeleder Landskap, seksjon arkitektur landskap, avdeling Sandvika, og Laila Iren Isene er gruppeleder Landskap, seksjon arkitektur og landskap, avdeling Bergen.