Arkitektnytt

Det ligger en utfordring i at bærekraftige, allmenne boliger gjerne er annerledes konstruert enn vanlige boliger. Det kan gjelde oppvarming, lufting, valg av teknologier med mer. Det betyr at boligene står annerledes når det gjelder fornøden viten og håndtering av driftsmessige forhold. Samtidig kan det innebære at målgruppen for denne typen byggeri trenger å informeres og involveres slik at bærekraftintensjonen vil fungere.

Det har vært relativt lite fokus på studier av brukererfaringer med bærekraft i dansk kontekst, men brukerne kan bidra med verdifulle kvalitative tilbakemeldinger. For å få vite mer har jeg gennemført et forskningsprojekt med fokus på beboere, driftspersonale og driftsadministrativt personell i tre danske allmenne boligbebyggelser. Til avslutning har byggherrene og initiativtakerne samt arkitektene blitt intervjuet med brukernes svar som bakgrunn med henblikk på om brukernes erfaringer kan anvendes i utformingen av kommende byggeri.

Som metode har jeg anvendt en kombinasjon av dybde- og fokusgruppeintervjuer med en åpen og fenomenologisk tilgang. Bebyggelsen «Økohus 99» ligger i Ikast og representerer et førstegenerasjons lavenergi-rekkehus med økologiske tiltak. «Lærkehaven III» ligger i Lystrup nord for Århus og er oppført som passivhus etter tysk standard. «Grøndalsvænge» ligger i København og er et lavenergibygg 2020 med krav om økt selvforvaltning.

Den generelle konklusjon er at bærekrafttiltak ofte går tapt i for eksempel den daglige utnyttelse av tekniske installasjoner i bærekraftige allmenne boliger. Dels er personalet ikke informert og godt nok utdannet til å betjene dem, dels var beboerne ikke tilstrekkelig kjent med de forskjellige installasjoner. Uten viten om de bærekraftige løsningene mister brukerne interessen for prosjektet, teknologier blir anvendt forkjært, og dette er vigtige resultater som peker på hvorfor bærekraftighet i bærekraftige allmenne boliger ikke fungerer i dag.

Byggherrer bør stille større krav til entreprenørene og rådgiverne når bærekraftig byggeri overleveres, for å sikre en mer kvalifisert overføring av viten og informasjon til byggherren og brukerne om håndtering av de bærekraftige teknologier, for eksempel når det gjelder forventet anvendelse, drift og vedlikehold med mer.

Byggherrene kan med fordel på forhånd undersøke den lokale kontekst med henblikk på om brukernes behov blir imøtekommet. I verste fall kan lokalsamfunnets manglende interesse for proskektet, grunnet lokal tradisjonell kultur og negative narrativer, bli barrierer for at få det bærekraftige projektet til å fungere.

Bygherrene kan med fordel bygge mer brukervennlige boligbebyggelser, hvis man tidlig involverer de tre brukergruppene med deres ønsker om felleskap og privathet, tilgjengelighet, sikkerhet og trygghet, omdanning, viten, informasjon samt teknologi og kommunikasjon.

For hva er det å tjene på å hoppe over brukerinvolveringen, hvis brukerne deretter føler seg oversett og mister eierskapet til prosjektet? Hva er gleden ved allment bærekraftig boligbyggeri hvis det ikke fungerer for brukerne eller gavner bærekraftigheten?

Overordnet har resultatene bidratt til en mer helhetsorientert forståelse, især av hvilken smitteeffekt sosial bærekraft har på den miljømessige og økonomiske bærekraft, når den sosiale bærekraft ikke fungerer i praksis.

 Jan Johansson lektor, arkitekt maa Ph.d.,KEA – Københavns Erhvervsakademi