Arkitektnytt

Jeg stoler ikke lenger det grann på departementale kalkyler, nei verken i himmelen eller på jorda, for å presisere, jeg stoler ikke lenger det grann verken på kommunale eller departementale kalkyler, verken vedrørende nye fly til vårt nasjonale luftforsvar, eller på kalkyler vedrørende omgrupperinger innenfor vårt kulturelle bakkeforsvar. Så hvorfor må Nasjonalgalleriet gå ut av sitt gode skinn? Nasjonalgalleriet er ikke et hvilket som helst omregulerings- eller oppussingsobjekt. Nasjonalgalleriet er et høyst levende subjekt, mens kalkylen som konkluderer med alt annet enn å la Nasjonalgalleriet forbli Nasjonalgalleri, totalt underkommuniserer både den byplanmessige og kulturhistoriske kontekst bygningen står i. Denne kalkylen er en departemental torpedo som skal senke et hvert håp om istandsetting. Den er et evakueringsvarsel og et dårlig instruert bestillingsverk; med direktør Eckhoff i tilkjempet ro i rollen som kaptein. Som i samme øyeblikk han tar plass på sin bro, plutselig ikke kan annet enn å forlate. Og det med menn og mus. Nasjonalgalleriet! En velfundamentert offentlig institusjon med historisk sus. Alt fra 1881 av en ung og lovende nasjons galleri. Et av våre vakreste teglsteinsbygg; signert arkitekt H. E. Schirmer & Sønn. Som bl.a. har mottatt Houens diplom for fremragende arkitektur. Er det dette du vil la Frp. få ominnrede Giske? Til SPA-hotell for finansflyktinger fra AIG? Eller må vi nok en gang slå ring om Nasjonalgalleriet? Og demonstrere at her er det aldeles ingen grunn for noen til å gå ut av sine gode skinn.

Livet lodder helt fra himmelen
og lukt til helvete. Kunstens lodd
er i et nøtteskall; Ustø, vaklende, slå lens i lo
Men museumsvaktens?
Han som daglig donter mellom
Liv og Kunst? Når han stilt overfor sin Mona Lisa
Skal han lodde blikkets dybde,
eller skal han vatre smilet?
Eller når han en morgen plutselig stirrer inn
i Skriket bak det Skriket
som i nattas mulm er stjålet
Hva gjør han med et skrik som skriker
enda høyere
enn et skrik som henger der det skal?