Hvorfor dro norske arkitekter til Tyrkia?
En norsk frilansjournalist bosatt i Istanbul, spør i Arkitektnytt nr 1/2014 hvorfor norske arkitekter ville presentere seg for byggherrer og kolleger i Istanbul i november, og hvorfor de bare viste gode og ikke dårlige eksempler på hva de gjør.
Hvorfor var vi der, hva gjorde vi, og hva gjør vi for tiden i Polen og Kina og i andre land?
I meldingen «arkitektur.nå» for noen år siden understrekes det at ny norsk arkitektur har et betydelig positivt internasjonalt omdømme, men at vi er dårlige til å utnytte dette. I motsetning til for eksempel danske arkitekter, har vi vært lite opptatt av et utenlandsk oppdragsmarked, med noen få unntak. Vi tror det har betydning for norske arkitektkontorer å få oppdrag i andre land, både fordi dette kan gi et bredere økonomisk fundament, og fordi det er profesjonelt verdifullt å utfordre et faglig ståsted i
konkurranse med og i samspill med arkitekter og utbyggere i andre kulturer og under andre betingelser. Vi tror også at norske myndigheter og norsk næringsliv er tjent med at en økende norsk virksomhet i utlandet synliggjøres gjennom bruk av norsk arkitektur.
Under forberedelsen av det norske statsbesøket til Tyrkia sist høst ble Arkitektbedriftene invitert av Næringsdepartementet og Innovasjon Norge til å delta i næringslivsdelegasjonen. Vi foretok en forberedende tur til Ankara og Istanbul, hadde samtaler med Chamber of Architects in Turkey og ambassaden i Ankara, og med kolleger fra arkitektkontorer, arkitektskoler og arkitekturpresse. I samarbeid med ambassaden og Innovasjon Norge og med tyrkiske arkitekter i Tyrkia og Norge tok vi (sammen med FutureBuilt) ansvar for et invitert fagseminar, «Building for a Sustainable Future», og for en norsk kveld i YEM-senteret, «Urban Transformation and Responsive Architecture», åpnet av Tyrkias ambassadør i Oslo. Programmet besto i hovedsak av norske bygg- og planpresentasjoner, med kommentarer fra inviterte tyrkiske kolleger. Tema for kveldsprogrammet fremkom gjennom våre foreberedende samtaler i Istanbul, blant annet på bakgrunn av demonstrasjonene på Taksim-plassen, der våre kolleger hadde hatt en fremskutt rolle. Byplansjefen i Oslo var en av våre foredragsholdere. Vår delegasjon var på 14 personer.
Når norske arkitekter presenterer sine arbeider i andre land, er det nokså naturlig at de viser noe de synes de kan stå for, noen gode eksempler på norsk byggevirksomhet. Vi konsentrerer oss om temaer eller nisjer der vi tror vi kan ha noe interessant å tilby, noe som kan virke relevant og vekke nysgjerrighet, for eksempel bygging i tre, miljøeffektiv arkitektur, demokratiske planprosesser, en enkel og ærlig nordisk estetikk. Vi skyver ikke under teppet at det også bygges mye dårlig i Norge, som i alle land, men ser ikke poenget ved å profilere dette overfor et kvalitetsbevisst faglig publikum. Hvorvidt det vi viser frem ved slike anledninger kan føre til mer samarbeid om oppdrag over landegrensene, vil uansett være et langsiktig prosjekt. Det forutsetter også at tyrkiske arkitekter, byggherrer og myndigheter inviteres til Norge.
Vårt engasjement i Kina og Polen og andre land er ikke så ulikt det tyrkiske. Betingelsene for å kunne fungere faglig ansvarlig og innovativt, vil variere i hvert land, men de har et felles utgangspunkt: Vi må vise hva vi står for, og hva vi kan, samtidig som vi må ha læringsvilje og ydmykhet overfor lokale forhold.