Debatt
Hvor er landskapsarkitekten?
Tom Dyring, frustrert landskapsarkitekt MNLA
8. november 2006
Det er med en viss forventning man åpner Byggekunst-redaksjonens presentasjon av norske prosjekter som er funnet verdige en omtale i oversikten over de siste fem års viktigste arkitekturprosjekter. Dette er en betydningsfull utgivelse. Smakfull presentasjon på glossy papir, selv lukten av trykksaken er innbydende.
Man drar kjensel på mange av de presenterte prosjektene, og som en refleks sjekker man umiddelbart hvem som er kreditert de ulike bygninger og anlegg.
Skuffelsen er desto større når man oppdager at redaksjonen denne gangen kun har kreditert sin egen faggruppe: arkitektene.
Ikke i et eneste av de 48 prosjektene er landskapsarkitekt kreditert. Til gjengjeld er arkitektens prosjektbemanning behørlig presentert med opptil 30 navngitte medarbeidere, inklusive tekniske tegnere, på enkelte prosjekter.
Hvordan kan dette skje? Hvor er landskapsarkitekten i redaksjonsutvalget?
Arkitektstandens arroganse og selvgodhet er jo for så vidt ikke noe nytt i dette bildet, og samarbeidet med arkitektene om Byggekunst har vært gjenstand for kritisk diskusjon i Norske Landskapsarkitekters forening mang en gang. Hvor langt er vi egentlig kommet?
Dette var skuffende.
Skuffelsen er desto større når man oppdager at redaksjonen denne gangen kun har kreditert sin egen faggruppe: arkitektene.
Ikke i et eneste av de 48 prosjektene er landskapsarkitekt kreditert. Til gjengjeld er arkitektens prosjektbemanning behørlig presentert med opptil 30 navngitte medarbeidere, inklusive tekniske tegnere, på enkelte prosjekter.
Hvordan kan dette skje? Hvor er landskapsarkitekten i redaksjonsutvalget?
Arkitektstandens arroganse og selvgodhet er jo for så vidt ikke noe nytt i dette bildet, og samarbeidet med arkitektene om Byggekunst har vært gjenstand for kritisk diskusjon i Norske Landskapsarkitekters forening mang en gang. Hvor langt er vi egentlig kommet?
Dette var skuffende.