Arkitektnytt

Arild Eriksen har i forbindelse med utlysningen av prekvalifisering til plan- og designkonkurransen ved Lillehammer museum, stilt spørsmål om Norske arkitekters landsforbunds støtte og arbeid med arkitektkonkurranser. Eriksen mener NAL her er i en etisk gråsone, og at Snøhetta burde tegne museumsbygget og videreutvikle skisseprosjektet. «Faktisk så bør Norske arkitekters landsforbund vurdere om det i det hele tatt bør oppfordres til konkurranse, men i stedet se på andre modeller», skriver han i en kommentar på Facebook, med et ferskt eksempel fra Urnes: «125 konkurranseutkast til eksempelvis Urnes betyr rundt 40 mill. i prosjektering om hvert kontor bruker 300 timer hver. Dette er timer som kunne vært brukt klokere.»

Eriksen har utdypet sine kommentarer i et intervju i Arkitektnytt, og derfor kommer vårt svar her.

Den viktigste grunnen til at oppdrag som dette blir konkurranseutsatt, og ikke direktefordelt, er lovverket: lov om offentlig anskaffelse. Oppdrag på denne størrelsen (innkjøp av arkitekttjeneste) må ifølge lovverket konkurranseutsettes, enten som anbudskonkurranse eller plan- og designkonkurranse. I flere oppgaver hadde det nok vært fornuftigere, enklere og riktigere for oppdragsgiver å bare direkte-engasjere arkitekt. I andre prosjekter vil det være riktigere å få flere innspill på et nytt prosjekt. Hvor denne grensen bør gå er ikke helt lett å definere. Uansett, om prosjekter som dette skal tildeles direkte, så må lovverket endres og åpne opp for det. Når det først må være en konkurranse om et slikt nytt oppdrag mener NAL det er fornuftig å bistå oppdragsgiver slik at rammene blir så gode som mulige.

På en annen side er det greit å vite at så å si alle arkitektkonkurranser som utlyses, både åpne og begrensete, først har vært gjennom en mulighetsstudie i forkant. Romprogram og nærhetsdiagram skal på plass. Dette skal sjekkes opp mot tomten og reguleringsbestemmelser.

Uten dagens lovverk kunne langt flere oppdrag bare gått videre fra mulighetsstudie til et konkret prosjekt og realisert bygg med samme arkitekt.

Om lovverket åpner opp for direkteanskaffelser i etterkant av en mulighetsstudie, kan en naturlig konsekvens være at det er få offentlige oppdragsgivere som ønsker ekstrakostnaden med en arkitektkonkurranse, når pengene heller kan brukes på bygget. NAL oppfordrer til bruk av arkitektkonkurranser, av følgende årsaker:

• Den viktigste grunnen til å ha en arkitektkonkurranse er at man da tidlig i prosessen får konkrete og ulike skisser på hvordan bygget kan organiseres og utformes. En viktig erfaring for juryen er også å evaluere hvordan det ikke bør organiseres og utformes. Med det stort tilfang av ideer er man sikret å finne den best mulige løsningen for bygget.

• I en konkurranse vil en fagjury med representanter fra byggherre, bruker, arkitekt og landskapsarkitekt analysere og evaluere alle forslagene. Det beste prosjektet vinner og blir videreutviklet til å bli enda bedre.

• Byggherre, brukere og byen blir dermed sikret at et riktig valg er tatt. Man vet hva man får, og alle involverte har et felles mål å strekke seg etter fra tidlig i prosjektet til ferdigstillelse

• Konkurranser fører til åpne og demokratiske prosesser.

• Arkitektkonkurranser, åpne hvor alle kan delta eller begrensede med krav om «ung kompetanse i søkerteamet», sikrer også at yngre og nyetablerte arkitekter kan ta del i arkitektproduksjonen. Det beste utkastet vinner. Dette er noe NAL mener er viktig.

Gisle Nataas, konkurranseansvarlig NAL