Huskaos
Det er heldigvis sjelden å se såpass mangel på evne til å skille mellom snørr og barter som i oppsummeringen av ståa rundt et “Arkitekturens hus” i Arkitektnytt 07/08.
For det første om roller og ansvar. “Vi ser en klar tendens til at NAL i større grad er en samfunnsaktør som søker innflytelse, framfor å være et forbund som bruker mye ressurser på å betjene enkeltmedlemmers spesielle behov”, hevder et landsstyremedlem.
På papiret er det derimot lite – kanskje bortsett fra EcoBox – i organisasjonen som har med samfunnet å gjøre. Så godt som alle aktiviteter til nå har gått ut på å bearbeide loet hentet fra egen navle.
Selvsagt har et mer utadvendt NAL lenge vært ønskelig, men påstanden om at vi for alvor er på veg dit, krever dokumentasjon for å stå til troendes. Dessuten betyr utsagnet om å bruke mer av kontingenten på “samfunnssaker” enn på medlemmene en vridning av ressursbruken i en organisasjon som – etter hva jeg skjønner - sliter med økonomien, og som kanskje bør klargjøres i form av reviderte strategier og ikke minst budsjetter.
Bakgrunnen for initiativet er at arkitekten ikke bare er formgiver, men også “premissleverandør for våre bygde omgivelser og leverandør av bærekraftige løsninger i vid forstand”. Hvis dette er i nærheten av sannheten viser det bare at vi – og spesielt i laugs form – ikke bør få et hovedansvar for formidling av arkitektur. Min påstand er at hvis det er noe vi er ubrukbare til som gruppe, så er det langvarig, kritisk og utadvendt debatt som kan sette faget i en større og samfunnsmessig sammenheng. Liten tillit, svak tiltro og opplagte, innebygde motsetninger gjør at initiativ til og drift av et Arkitekturhus må ligge langt utenfor NAL. Noe mer enn rollen som (tvilsom) moralsk og praktisk støttespiller har vi vel neppe heller ressurser til i en kronglete ferd fram mot en etablering?
For det andre er det forskjell på Arkitektenes Hus og et Arkitekturhus. Kritikken av virksomheten – og beliggenheten - i Josefines gate er uten særlig grunnlag i virkeligheten. Sett i forhold til ressurstilgangen, en jevn strøm av presidenter med store ego og omorganiseringer, er beliggenheten så god som den kan være – når det gjelder å gjøre det den skal, nemlig å ivareta medlemmenes interesser. Opprettelsen av et Arkitekturhus vil ikke nødvendigvis bety noe for driften i NAL. Forfatterforeningen la så vidt jeg vet ikke om noe særlig ved innvielsen av Litteraturhuset?
Vi kan kanskje som et bidrag til en ny institusjon (i konkurranse med stadig flere) – på meget strenge vilkår – tilby landets beste arkitektfaglige bibliotek?
For det tredje er det noe med arkitekter og økonomi. Skal vi opprette noe nytt er starten vanligvis store og urealistiske vyer, navn og logo, hvitmalt lokaler, men sjelden hensiktsmessig innhold og økonomi. Nå er det til og med snakk om et stort, strategisk plassert hus, som på provinsiell maner helst må tegnes av en litt avleggs internasjonal guru à la Koolhaas.
Ved siden av engasjert formidling og utstillingsgalleri med god plass, vil noen vil drive etter- og videreutdanning, noe som delvis er forbeholdt akademiske institusjoner med eksamensrett. Videre skulle huset innholde ikke bare en bokhandel, som trolig er et rent underskuddsforetakende i Oslo, men til og med en ”dedikert bokhandel”. Dette er selvsagt strålende - hvis noen kan finne adressen til den som vil betale regningen.
NALs – eller Akademiets – bibliotek er et godt eksempel på forholdet mellom drift og økonomi. Dette er den av NALs virksomheter som i hele sin levetid alltid – på grunn av lav status i organisasjonen - har stått under fare for nedlegging/reduksjon hver gang landsstyret eller representantskapet har vært ute med sparekniven. Nå er uten tvil en vesentlig del av virksomheten der utadvendt og samfunnmessig, men uten mulighet for offentlig støtte.
Det må være Giskes luftige dokument ”arkitektur.nå”, – foreløpig uten noen som helst slags politisk forankring – som plutselig har fått initiativtakerne til å tro på julenissen.
Landsstyrets løsning på både økonomi og utadvent formidling er tydeligvis å åpne opp for medlemskap for andre faggrupper og tilfeldig forbipasserende. Vi som mener at NAL bør strebe etter å være interesseorganisasjonen for en stadig mer kompetent profesjon med et visst samfunnsansvar, må nok finne fram utmeldingsskjemaene.
Sven Erik Svendsen
Arkitekt (foreløpig)MNAL