Hurra for gjenbruk av gamle hus!
Kjærligheten og kreativiteten som legges ned i arbeidet med gamle hus, over hele landet, kan ikke måles i kroner og ører, skriver riksantikvar Hanna Geiran.
Den sjette sesongen av Arkitektens hjem ruller nå over skjermen. Denne gangen besøker redaksjonen personer som «pusser opp, forandrer og bygger ut gamle hus». Det roper vi høyt hurra for her hos Riksantikvaren!
Flere og flere, ikke bare arkitekter, får nå øyene opp for kvalitetene ved gamle hus og for den norske bygningsarven. Både de som har en vernestatus, og de som ikke har en vernestatus. For Riksantikvaren er det først og fremst fantastisk å se den innsatsen som gjøres for å bevare bygningsarven vår. Kjærligheten og kreativiteten som legges ned i arbeidet med gamle hus, over hele landet, kan ikke måles i kroner og ører. Vi er helt avhengig av engasjerte mennesker for at kulturarven skal bevares for kommende generasjoner.
Riksantikvarens tips til deg som eier et gammelt hus:
- Eldre hus har ofte særegne kvaliteter, som store takhøyder og fine bygningsdetaljer. Ta vare på dem! Historielag, byarkiv og andre kilder kan ha bilder av huset ditt slik det var. De opprinnelige tegningene kan finnes hos kommunen.
- I 2022 prefabrikkeres bygningsmaterialer i stor skala. Slik var det ikke før 1950-tallet, og da ble hus ofte bygget med svært gode materialer og godt håndverk. Plassbygd innredning, som eldre kjøkken, kan bli husets perle. De kan endres og moderniseres, og vipps så har du «spesialdesign» i ditt eget hjem. Ta vare på dette!
- Gamle ovner kan brukes uten at man er et miljøsvin. Tester har vist at de er sammenlignbare med nye når det gjelder utslipp og effektivitet.
- Reparer gamle vinduer! De er laget av mye bedre materialer enn nye. De har gjerne vart i hundre år og kan med litt kjærlighet vare i hundre år til.
- Taket er husets femte fasade. Gammel takstein gir huset en patina som ikke kan kjøpes for penger. Det er fullt mulig å gjenbruke gammel takstein.
- Husk å lufte huset! Åpne vinduer, særlig i kjelleren der fukt fort samler seg. Fjern vegetasjon og trær som står tett på veggen. Da unngår du fukt og sopp på fasadene. Sjekk takrenner og nedløp når det regner! Det er klart billigst med små, regelmessige tiltak heller enn store reparasjoner.
- Tilskudd kan søkes hos kommunen, i fylket, hos Kulturminnefondet, og flere andre. Huset trenger ikke alltid å ha en formell vernestatus.
- Sist, men ikke minst, bruk forvaltningen. Kommuner og fylkeskommuner har flinke folk som kan gi deg gode råd og følge deg i prosessen. Bruk digitale verktøy, Kulturminnesøk og Riksantikvarens Eksempelsamling kan både være nyttig og inspirerende!
Men, det at nordmenn flest får øynene opp for gamle hus er ikke bare viktig for at norske kulturmiljø bevares for ettertiden. Her snakker vi om en dobbeltgevinst. Oppgraderinger, regelmessige reparasjoner og vedlikehold av eksisterende bygninger kan nemlig også bidra til å redusere klimagassutslipp, i tillegg til at kulturhistoriske verdier blir tatt vare på.
Bygningsarven er ikke bare museal, den er også en ressurs. Alt fra små bolighus, hytter, naust og sjøhus, til borettslag og kontorbygg kan gjøres mer klimavennlige. Selv enkle tiltak kan gi miljøgevinst. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Også når det gjelder bygninger med vern, og slik kan den totale klimabelastningen minimeres.
I 2020 lanserte SINTEF rapporten Bærekrafig bevaring - Grønt er ikke bare en farge på oppdrag fra Riksantikvaren. Den viser at det ligger et stort uutnyttet potensial for miljøgevinst i eksisterende bygg. Potensialet synliggjøres nettopp i byggene i Arkitektens hjem, der gamle hus har fått ny form, ny bruk og nytt liv. Sammenligner en nybygging med rehabilitering eller oppgradering av eksisterende bygninger, ser en at det er potensial for store miljøgevinster. Det er bra for både for klima og kulturarven. En dobbeltgevinst, altså.
Kulturmiljøvernet har kompetanse på transformasjon og gjenbruk, og vi ser stadig flere eksempler på at ny bruk av eksisterende bygninger blir flotte prosjekter som skaper begeistring. Vi har samlet noen av dem i vår Eksempelsamling. Slike prosjekter bør inspirere offentlige og private eiendomsaktører til å gjenbruke det vi har i enda større grad, særlig nå som vi vet mer om de gode grunnene.
Så, for å oppsummere: Setter du i stand et gammelt hus så kan du ende opp med et hus med både særpreg og egenart, historie og identitet. Du bidrar til å holde den norske kulturarven ved like. Og, du kan skryte av at du bor i et klimavennlig bygg.
Intet mindre!
Hanna Geiran
Riksantikvar