Høyblokken redux
Etter ferske politiske beslutninger er det nå åpning for at Høyblokken kan få tilbake sitt opprinnelige utseende, skriver Ulf Grønvold.
Høyblokken sto ferdig i 1959, høyreist og med et klart volum. Fjorten regulære kontoretasjer med rasterfasade hevet opp fra bakken ved hjelp av inntrukne betongsøyler. Og aller øverst, oppe på taket, lå regjeringens møterom og en skulpturell, nyreformet figur som skjulte heisemaskinen. Det var en norsk tolkning av Le Corbusiers formvokabular.
I 1990 ble Høyblokken forhøyet med to etasjer. I en omtale i Byggekunst 5-6 det året skriver Beate Ellingsen og Peter Butenschøn: «Så trenger regjeringen mer plass, og Viksjøs kontor får i oppdrag å bygge på to etasjer. Fremfor å fortsette rasteret velger de å legge en slags boks på toppen, med fire hjørnestolper og en tykk takplate som tilsynelatende svever fritt i hele huset lengde. Dermed får huset en merkelig vertikal symmetri: Den inntrukne etasjen nede ved bakken, som skulle løfte huset, gjentas øverst. Huset snus på hodet. Det frie rasteret avsluttes i en banal og tung form, i strid med bygningens karakter.»
Per Viksjøs oppdrag om å bygge på sin fars hovedverk sa han trolig ja til fordi han var bekymret for hva andre arkitekter kunne finne på å gjøre. Men det ville vært en markering av oppdraget tvilsomme karakter om han hadde sagt nei. Hva mente Riksantikvaren den gang? Så vidt jeg husker var vi, som var skrivende den gang, tause da prosjektet ble lansert. Det er det ingen grunn til å være stolt over.
En ting er at Høyblokkens proporsjoner ble forrykket, og høyhuset mistet sin karakteristiske takprofil. Men det ble skapt en presedens: Det var greit å bygge på Høyblokken. Derfor har det ligget i planene at høyhuset skulle bygges på med enda to etasjer for å bli det høyeste i hele Regjeringskvartalet og at statsministerens kontor måtte være øverst.
Torsdag 19. september kom nyheten som åpner for en viktig forbedring: Statsministeren skal ikke lenger holde til i Høyblokken. Dermed brytes den banale logikk at det politiske hierarkiet skal synliggjøres ved at landets politiske leder troner over alle i sentraladministrasjonen. 10 Downing Street, der den britiske statsminister holder til, ligger i en sidegate til regjeringsstrøket Whitehall.
Nyheten hadde også et annet moment som fulgte av det første: Høyblokken skal ikke bygges på med to nye etasjer. Denne beslutningen, og av respekt for Erling Viksjø, bør gjøre det mulig å tilbakeføre Høyblokken til dens opprinnelige skikkelse. Når Y-blokken rives er det Høyblokken som står igjen av Erling Viksjø, den vil være hans avtrykk i Regjeringskvartalet. Da er det dobbelt viktig at det er en original «Viksjø» som vi overlater til ettertiden.