Historien om tapet vil leve videre
Ulf Grønvold velger i sitt innlegg 6. mai å hoppe bukk over mitt hovedpoeng, og utdyper i stedet sin egen aversjon mot Erling Viksjøs mesterverk og mistenkeliggjør også hans motiver og arkitektoniske valg.
Det at et samlet fagmiljø, herunder Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen, NAL, OAF, Byantikvaren, AHO, PBE, Europa Nostra og ICOMOS, sto tydelig opp for bevaring, men ikke ble hørt, er veldig spesielt. Likeledes at ledende kunstinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt − som Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsenter, Picasso-museene i hhv. Paris, Antibes og Malaga, og MoMA i New York − kom på banen og ba den norske regjering gjøre om på sitt rivningsvedtak, utan at det fikk noen betydning. NAL og Fortidsminneforeningen gikk, med OAF og Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, til det skritt å saksøke staten, men måtte trekke saken da begjæring om midlertidig forføyning ikke ble tilkjent, og det var en reell fare for at bygget ville bli påført uopprettelig skade før rettssaken skulle opp i august 2020.
Det gikk ni år fra terroren rammet regjeringskvartalet til rivingen av Y-blokka ble iverksatt. I løpet av disse årene, som utgjør cirka en femdel av den tida bygget fikk stå, fikk svært mange øynene opp for byggets kvaliteter, byrommenes potensial og hvilke verdier Y-blokka sammen med Høyblokka representerte og symboliserte. Over 66 000 mennesker signerte et opprop for bevaring.
Slektskapet med UNESCO-bygget, som Grønvold påpeker, er ikke til forkleinelse for hverken Viksjø eller Y-blokka, snarere tvert imot! Oslo har mistet et bygg med arkitektoniske linjer til det internasjonale fredsarbeid, som man i Norge visste å verdsette høyt i gjenoppbyggingen etter krigen. Som den norske UNESCO-kommisjonen skrev i en uttalelse for bevaring: «Det er grunn til å tro at Erling Viksjø visste hva han gjorde da han lot seg inspirere av FNs hovedkontor i New York til vår H-blokk og UNESCOs hovedkontor i Paris til vår Y-blokk. FN som verdensorganisasjon ble dannet for å sikre fredelig sameksistens i 1945 etter at den 2. verdenskrig var over. UNESCO ble etablert samme år, som FN-organisasjonen for utdanning, kultur, vitenskap og kommunikasjon. Y-blokka huset i mange år Kunnskapsdepartementet, og siden 2003 også den norske UNESCO-kommisjonen.» Videre uttrykkes bekymring for at denne forankringen og viktige symbolikken vil forsvinne med riving av Y-blokka.
Terroren i 2011 rammet oss hardt, men maktet ikke å knuse arkitekturen. Dette faktum føyde et nytt lag av symbolverdi til regjeringsbyggene. De fysiske spor utraderes, men historien om tapet av et av nyere tids viktigste byggverk vil leve videre.