God arkitektur - kun for by og tettsted?
Nylig meldte lokalavisa, Hamar Arbeiderblad, ”Størst i Innlandet”, over ei hel side at nå er ”Arkitektur-framtida pakket opp i Hamar”. Utgangspunktet er statssekretær Wegard Hasviks presentasjon av regjeringens ferske arkitekturpolitiske plan under Fehn-symposiet.
Ifølge avisen er den delt i ”seks punkter som skal være førende innen norsk arkitekturpolitikk:
– Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen.
– Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet.
– Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv.
– Kunnskap og kompetanse skal løfte arkitekturen.
– Staten skal være et forbilde.
– Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt.”
I denne serien av ellers helt generelle arkitekturpolitiske målsettinger finner altså regjeringen – med NALs støtte? – det nødvendig å konkretisere at dette gjelder byer og tettsteder spesielt. Når man først har tatt med et slikt særpunkt på denne lista, utelukkes da utfordringene i spredtbygde strøk? De omfatter tross alt nær 99 prosent av fastlands-Norges areal.
For liksom å understreke at arkitektur kun har interesse i urbane strøk, finner man heller ikke ett ord referert, verken fra statssekretæren eller deltakerne, om at vi som fagfolk på arkitektur har store utfordringer også i den ikke-urbane delen av landet vårt.
På grunn av turismen er det dessuten her at norsk arkitektur eksponeres best for et internasjonalt publikum, for å minne om siste punkt i regjeringens plan. Hvis vi da ikke mener at begrepet ”internasjonalt” kun gjelder innenfor arkitektenes egen lille tidsskrift- og symposieverden. Det holder ikke med et og annet kulturbygg her og der, om de kan være aldri så fine (jfr. eksempelvis Arkitektnytt 7/09, forsidebildet).
Men, mange vil sikkert være glade for meldingen, ikke minst ferdighusfabrikkene samt alle glade amatører innen hyttebygging og landbruksbebyggelse.