Galleri Oslo som omdreiningspunkt?
– Galleri Oslo er ikke et omdreiningspunkt, og skal ikke bli det, skriver Sverre Landmark, daglig leder i Galleri Oslo Utvikling.

I Arkitektnytt nr. 2/2022 skriver Umay Layla og Peder Ravneng at en bevaring og transformasjon av Galleri Oslos struktur har mulighet til å styrke Grønlands identitet bedre enn «hva generisk kontor og boligutbygging ville gjort» og at det i «et bærekraftperspektiv mener vi det er uforsvarlig å rive et så stort bygg». Spørsmålene reises uten å diskutere det bærekraftige i å fjerne barrierene og åpne elva i det mest problematiske området av sentrum.
Hvorfor og i hvilket omfang Galleri Oslo skal rives eller endres, transformeres eller erstattes vil det komme svar på gjennom en lang rekke prosesser som pågår. Kompleksitet er et stikkord. Galleri Oslo er stort (bygningen er cirka 400 meter lang), og ikke gammelt (fra 1988), og det er selvsagt obligatorisk å stille de spørsmålene som stilles i innlegget.
I tidsskriftet Byggekunst 7/1989 – som nå heter Arkitektur N – er det en omfattende og veldig interessant omtale av det den gang nye Galleri Oslo. Det heter blant annet følgende (Atle Røvik): «Anlegget ligger som en nesten kontinuerlig mur langs Schweigaards gate, og fremstår som en lukket organisme med relativt få angrepspunkter. Fordi omgivelsene er nesten fullstendig dominert av veianlegg, virker dette som et logisk, nesten uomgjengelig valg. Likevel understreker selvfølgeligheten i dette valget at Oslo har et problem felles med de fleste europeiske storbyer: Sentrum er i ferd med å bli avskåret fra resten av byen med et belte av infrastruktur. I forsøkene på å krysse dette beltet står arkitektene overfor vanskelige, nesten uløselige oppgaver.»
I og med vedtaket av Områdeplan for Oslo S-området i 2012 ga bystyret i Oslo klarsignal til en endringsprosess for et område som var og er preget av uheldige valg og dårlig byplanlegging. Biskop Gunnerus’ gate og Schweigaards gate har lenge vært gater som ingen myke trafikanter trives med å bruke, og gatene skal derfor få ny form, nye funksjoner og nytt liv. Nylandsveien er et kapittel for seg, og står som et minnesmerke i betong, over det som i sin tid skulle bli et motorveisystem i byen.
Dette veisystemet skal endres, Nylandsveien/Nylandsveibrua med østre hhv. vestre lenke skal bygges ned. Den store utfordringen er å få veien ned på bakken, omgjort til gater, og slik at det blir minst mulig asfalt og betong, og mest mulig areal frigjort til byliv. Samtidig må brannbilen komme frem når det trengs.

Den største barrieren i området er Oslo S og sporområdet, der Bane Nor forsøker å finne løsninger for bedring. Den tidligere postterminalen («lavblokken» på 7 etasjer) og Galleri Oslo er hver på sin måte barrierer for byliv, men også barrierer for lokalklimaet, der disse bygningene danner en mur som stenger for naturlige luftstrømmer som følger Akerselva. Det er også ved Vaterland at Akerselva går i kulvert, nærmere bestemt to kulverter, under bussterminalen og Galleri Oslo, Schweigaards gate og området videre ned under sporområdet til elva igjen går i dagen ved Nylandsbrua (Dronning Eufemias gate).
Galleri Oslo har startet en planprosess, vitende om at det er behov for en lang rekke avklaringer i årene som kommer. Ettersom Nylandsveien ligger over/gjennom bygningsmassen som ligger på et lokk over Akerselva, må først veien finne en ny løsning, og bussterminalen likeså. Målet er å få åpnet opp, skape nye forbindelser, bedre lokalklima og mer/bedre byliv, samtidig som Vaterlands og Grønlands særpreg beholdes. Underveis skal alle steiner snus, alt skal analyseres og alle skal med.
Galleri Oslo er ikke et omdreiningspunkt, og skal ikke bli det. Men Vaterlandsområdet, derimot, har muligheten til å bli det bystyret i 2012 uttrykte ønske om: «En bydel der det blir spennende å være innbygger, med en moderne, urban og bærekraftig livsstil.» Kanskje uttrykt med litt andre ord i 2022, som er dekkende for det som blir resultatet når området endres i løpet av de nærmeste 10-20 årene.
At muligheter for gjenbruk og transformasjon har blitt en obligatorisk del av undersøkelsene i en planprosess er et stort skritt i riktig retning. La oss bare være varsomme med å postulere at den ene løsningen er så bærekraftig at andre løsninger er dårlige. Og i dette området er det verste som kan skje at vi mister herredømmet over de store og nødvendige grepene for bedre byliv, miljø og lokalklima.
Sverre Landmark, daglig leder i Galleri Oslo Utvikling