FutureBuilt er propaganda
I siste Arkitektnytt omhandler lederartikkelen arkitektpolitikk, og temasidene er viet arkitekturfestivalen med FutureBuilts årskonferanse. Det som slår meg, er at FutureBuilt ikke er noe annet enn en annen plattform som politikere, departementet og styringskåte plansjefer utnytter til politisk miljøpropaganda i tråd med «sentrale retningslinjer», som det nå heter.
Propagandaen ble overfor arkitektene konkretisert med Bellonabygget. Et bygg som knapt har noe med future å gjøre.
Hvis future er Super Glava-isolasjon i yttervegg, noe mer omfattende solavskjerming og styringssystemer av husets funksjoner, samt en byråkratisk drevet planleggingsprosess som koster cirka 25 prosent av gjennomsnitt byggekost, det vil si 2 500 kr/kvm, hvorav 1000 kr/kvm var materialer, så er dette fantastisk, typisk norsk og helt ko-ko. Slik går det når en blander politikk, det vil si styring og byråkrati, inn i arkitektur.
Dette jubler NAL for? Er NAL allerede så kollektivisert at den er en del av den kooperative korrupsjon (ko-ko) som styres av politiske kadre av ulike farger. Norges største oppdragsgiver, den offentlige sektor, ofte representert ved Statsbygg, belønner lojalitet i den kooperative atmosfæren på mange lønnsomme vis. Hvordan kan man ellers forklare mange enkeltindividers posisjonering i den kooperative atmosfære som har sterke familiære, politiske eller helst manglende utdannelseskvalifikasjoner; eller hvorfor er enkelte arkitektfirmaer «husarkitekter» for stat og kommune; eller hvorfor besittes fagjuryer ofte av inkompetente, ikke faglige folk.
NAL bedriver «arkitektonisk prostitusjon». Forbundet ligger der, sprikende i alle retninger med sin arkitekturpolitiske flørting, i mangel på en visjon.
Politisk arkitektur forsvant med Berlinmuren, men ble politisk reinkarnert i Norge med de rødgrønne. Veien til Utopia finner man ved sentraldirigerte planprosesser og styring. Det skjønte/trodde Stalin, og landsfader Einar Gerhardsen sa en gang at «arkitekten er sosialismens beste venn».
Begge herrene skjønte at sosialistisk indoktrinering går lettere hvis by- og boligstrukturen følger den sentrale regjerings ideologiske mål. Knapt ett bygg er bevaringsverdig fra det kommunistiske imperiet. Noe å tenke på for organisasjonen bak FutureBuilt.
Kun entusiastiske arkitekter og ingeniører, gründere med en visjon, enkeltindivider og enere som kan samles i ett miljø som fremmer innovasjon, kan få FutureBuilt til å bli future.
Da må vi starte med det lille, de små ting som samlet gir en helhet. Dette kan gjøres uten byråkratiske støtteordninger, såfremt stat og kommune gir skatte- og avgiftsreduksjon for byggeherrens miljørelaterte investeringer. Men dessverre, politikere flest er mer interessert i pensjon enn visjon, og staten kun i avgifter som kanaliseres, styres ut igjen etter sentrale retningslinjer slik at planprosessen kan utnyttes i politisk popaganda. Intet skjer, alle har møter og prater, og miljøet går til helvete.
Derfor ber jeg NAL-arkitektene stille følgende spørsmål til NAL og systemet: Hvorfor må jeg søke om konsesjon (som en bonde med småkraftverk) hvis jeg lager et hus som produserer sin egen energi (nulltoleranse)?
Hvorfor må jeg gi systemet (nettet) produsert overskuddsenergi gratis, til staten, når EU-land gir cirka tre ganger mer enn markedskost?
Hvorfor må jeg betale kommunale avgifter til vann og kloakk, hvis jeg renser min egen skitt til tørrgjødsel og avløpsvann til drikkevann eller teknisk vann?
Hvorfor ikke nedskrive alle energikonsulentkostnader med 3000 kr/kvm for forretningsbygg over 5000 kvm, såfremt resultatet blir dobbelt så bra som Bellonabygget.
Hvorfor får man ikke mervediavgiftsfritak eller cirka 50 prosent inntektsfradrag av kostnad for å bore, installere jordvarme, solcelletak, Jeg-toaletter (cirka 90 prosent mindre vannforbruk), kjøkkenkvern (som sparer en kildesorteringsdunk og gir lavere renovasjonskost), fretexisolasjon i vegger (resirkulerte klesfibere), Duo fiberpanel og Duo terrassegulv (resirkulerte plast-flasker og poser blandet med 50 prosent sagflis). Prefabrikerte hus som resulterer i opptil 60 prosent mindre energifotavtrykk i byggeprosessen, og kanskje 90 prosent færre søppelkonteinere i byggefasen og led-lys som bruker cirka 90 prosent mindre energi.
Hvorfor må jeg betale byggegebyr for rammetillatelse, når et nulltoleransebygg i ettertid mer eller mindre lever sitt eget liv uten kommunale støttefunksjoner.
Større kontorbygg utenfor bykjerner, i grensen mot beboelse, kan blir miljøstasjoner hvor for eksempel papir og kvist, som også er materialet for egen pelletsproduksjon og energiproduksjon, kan leveres av nabolaget.
Konklusjonen er: Slike tilretteleggelser koster penger per kvaratmeter for byggeherre, men sparer samtidig fellesskapet for mange ganger mer kroner over tid, samtidig som miljøet bedres uten en fordyrende og fordummende miljøpropaganda. Arkitekter, våkn opp. Jeg tror NAL er med på en arkitektpolitisk månelanding.