Arkitektnytt

Det siste avtroppende byråd for byggesaker og bydeler, Øystein Christoffersen (Frp), fikk utrettet, var å slå den siste spikeren i kisten for et krafttak for å bedre arkitekturens levekår ved å avvikle tilsynsutvalget for byens utseende (TFBU) uten å erstatte det.
Når våre folkevalgte demonstrerer uvilje for et adekvat arkitektfaglig støtteapparat i byplanlegging i Bergen er det grunn til å spørre seg om det vi driver med har noe for seg i det hele tatt. Trenger vi arkitekturbevissthet? Er det viktig? Trenger vi en arkitekturpolitikk? Er det ikke bare til å bygge i vei, da? Nei, la oss legge ned arkitektforeningen, arkitektskolen og fjerne arkitekturbegrepet som premiss for god byutvikling. Fordi politikeren fra Frp, som var premissleverandør for god byutvikling, ville begrave begrepet med feilslått politikk.

Utspilt sin rolle
Tilsynsutvalget for byens utseende (TFBU) som altså fortsatt er foreslått lagt ned uten erstatning, så dagens lys etter bybrannen i 1916, som et skjønnhetspoliti i gjenoppbyggingen av byen. Så fasaderådet, og nå TFBU. Paradoksalt nok har kun ett av fem medlemmer arkitektfaglig bakgrunn. resten er stort sett politikere. Bergens Arkitektforening utnevner et medlem til dette organet.
TFBU har på alle måter utspilt sin rolle som et adekvat forvaltningsverktøy. Dette understreket BAF i 2008 og foreslo å trekke oss ut for, nettopp å markere behovet for å erstatte dette med et bedre arkitektfaglig basert organ, som skal bistå byggesaks- og planavdelingen i kommunen i saker som krever grundigere faglig tyngde i vurderingen. I tillegg til at mandatet må sikres tilstrekkelig innsyn i saker slik at tilfeldighetene ikke er rådende for hvilke saker rådet blir forelagt.
BAF kan ikke, med dagens ordning stille seg bak TFBUs mandat og rettferdiggjøre en deltakelse som er så til de grader undersolt av arkitektfaglig kompetanse.

Ramaskrik
Det kom et ramaskrik fra etat for byggesak og private planer da BAF foreslo å trekke seg ut. Forslaget ble forkastet på årsmøtet og erstattet av en arbeidsgruppe som skulle formulere forslag til nytt organ med faglig sammensetning og adekvat mandat. Denne innstillingen ble fremmet for byråd Christoffersen i desember 2008. BAF sitt forslag til et arkitektfaglig råd har 5 medlemmer hvor alle har arkitektfaglig kompetanse.

Protestene runget
I januar 2009 ble en byrådsinnstilling sendt ut på høring og protestene fra alle faghjørner i byen runget mellom de syv fjell.
Byrådens ville da legge ned TFBU uten å erstatte det. Derimot skulle BAF på linje med Byantikvaren og Grønn Etat, fylkeskommunen og andre adekvate organ som ønsker det, være høringsinstans. Dette er helt uaktuelt for BAF, som en frivillig organisasjon uten lønnet personell. Det gjør det praktisk umulig å benytte BAF som et høringsorgan i offentlig forvaltning. Dessuten vil det av prinsipielle grunner være uaktuelt å vingeklippe arkitektforeningens nøytralitet til å opptre som en uavhengig lobbyist og pådriver i alle saker, inkludert de sakene som blir forelagt et fagråd. Dette ville gjøre arkitektforeningen inhabil. BAF ga ettertrykkelig uttrykk for dette i vår tilbakemelding til byråden.
Det kan imidlertid tyde på at enten så ønsker Bergen kommune en vingeklippet arkitektforening fordi vi er plagsomme for de valg som skal tas, eller så kan det være fordi et forvaltningsapparat i kommunen uten en videre arkitektfaglig kompetanse ansees som tilfredsstillende for byutviklingen i Norges nest største by.

Dårlige bygg
Hvorfor trenger vi et kompetent arkitektfaglig råd i Bergen?
I mangel av andre mekanismer for å styrke fagkompetansen i forvaltningsapparatet er et godt sammensatt og fundert arkitektfaglig råd eneste løsningen for å styrke mulighetene for faglig god begrunnelse for vedtak i plan og byggesaker.
Vilkårene for god arkitektur i Bergen kan nå bli kraftig svekket. Flere dårlige bygg og planer vil se dagens lys. Kvaliteten vil gå nedoverbakke. Vi vil se flere politiske tabber i fremtiden på linje med den rundt plasseringen av bygget for Gulating lagmannsrett.

Mer fagkompetanse
Hadde vi hatt et arkitektfaglig råd som et konsultativt organ for politikerne og programkomiteen for Gulating-prosjektet kunne dette ha vært unngått. Premissene for arkitektkonkurransen la ikke opp til at bygget skulle bidra til å danne en rådhusplass. Den forholdt seg til en reguleringsplan fra 1916. De forslagene som kom inn og som hadde valgt en slik løsning, ca. 10 prosent, brøt med premissene og kunne dermed ikke vinne arkitektkonkurransen. Det er uheldig at premissene i arkitektkonkurranser er så dårlige at vi går glipp av muligheter for en god byplan.
Det er ikke mulig å unngå at lignende skal skje i fremtiden uten å bygge inn mekanismer som kan forhindre det. Et arkitektfaglig råd vil bidra til at dette kan unngås. Politikerne trenger flere fora med fagkompetanse, ikke færre, eller rettere sagt ingen.

Uforståelig og katastrofalt
Regjeringen lanserer nå i august 2009 et nasjonalt arkitekturpolitisk handlingsprogram for å bedre forutsetningene for en bærekraftig plattform for det bygde miljø. Norske arkitekters landsforbund og en rekke andre organer innen plan, arkitektur og design har vært konsulenter for regjeringen i dette arbeidet. En nasjonal arkitekturpolitikk som hele 13 departement stiller seg bak.
BAF satte dette på dagsordenen i 2007, Giske sa; ”nei dette har vi ikke behov for”, Bergen kommune sa: ”jo det har vi”, og lovet regional markering av behovet for et overordnet styringsverktøy for å fremme god arkitektur og god byutvikling. Regjeringen har snudd 180 grader og kan ikke få lansert handlingsplanen fort nok. Det er derfor uforståelig og katastrofalt at bergenspolitikerne med Frp i spissen vil bygge ned den samme planen regjeringen legger opp til.

Floskler og festtaler
Lisbeth Iversen (KrF), byråd for klima, miljø, byutvikling og nå også for byggesak og bydeler etter at Frp trakk seg i vinter, har i lang tid proklamert byens satsing på god arkitektur. Dette vil fortone seg mer som floskler og festtaler og vil bidra til en total undergraving av fagmiljøets tillit til det politiske miljøet i kommunen om gufset fra fortiden skal få gjennomslag og den regionale oppfølgingen av regjeringens satsing ikke blir fulgt opp i Bergen.
For å være helt ærlig: Jeg vet at komité for byutvikling, det sittende bystyret og Lisbeth Iversen, den nye byråden for byggesak og bydeler har bedre kunnskap og arkitektonisk gangsyn enn den avtroppede.
Og når det gjelder tapet av Rådhusplassen, så er det ikke så farlig. Vi får en ny mulighet om en 150 års tid, og da har vi forhåpentlig en regional arkitekturpolitikk og et arkitektfaglig råd, også i Bergen.

Innlegget er også publisert som kronikk i Bergens Tidende 26. august 2009.

Les flere kronikker om arkitekturpolitikk på NALs nettsider