Arkitektnytt

Det ble for en tid tilbake gjort en henvendelse til henholdsvis NAL, Arkitektbedriftene og Afag med følgende spørsmål: 1) Har dere tallmateriale som viser fremtidig behov for utdannede arkitekter og planleggere? 2) Hva er kapasitetsbehovet per i dag og hva er behovet i et 30-årsperspektiv?

 

Hensikten med spørsmålene var å knytte samfunnsbehovet for arkitekter og planleggere opp mot samlet nasjonal utdanningskapasitet og kompetanseutvikling. Svarene fra organisasjonene viser dessverre at det per i dag ikke finnes noen løpende systematisk behovsanalyse for disse fagområdene annet enn oversikt over arbeidsledige og pensjonerte.

 

Tekna, som organiserer store deler av ingeniørfagene (samt sivilarkitekter), lanserer i sin «Rapport om arbeidsmarkedet», januar 2012, et utdanningsbehov på 16 000 ingeniører og IKT-arbeidere!

 

Med slike dokumenterte behovsstørrelser (blant annet fra NAVs halvårlige bedriftsundersøkelse) evner ingeniørfagene å etablere et politisk, samfunnsrelevant driv ovenfor Kunnskapsdepartementet og de enkelte utdanningsinstitusjonene som resulterer i økte ressurstildelinger for ingeniørutdanningene.

 

Regjeringen har de siste årene bevilget midler til nesten 7000 nye studieplasser i høyere utdanning på grunnlag av dokumenterte kompetansebehov i samfunnet og på grunnlag av en boom i demografisk vekst. Ingeniørene har vært seg denne situasjonen bevisst og øker sine studieprogram med fullfinansierte studieplasser.

 

Hvor står så vi?

 

Uten en løpende kvantifisert analyse av kompetansebehovet i samfunnet blir våre bransjer ofte stående igjen som velmenende, men lite slagkraftige i kampen om offentlige ressurser. På den positive siden er det i alle de seneste politiske dokumentene om arkitektur og planlegging (arkitekturpolitikk, bygningspolitikk, landbruks- og matpolitikk) beskrevet vesentlige behov for kompetanseutvikling for å dekke samfunnsbehovene.

 

Hva må gjøres?

– Bransjeforeningene og fagforeningene for arkitekter og planleggere, inkludert interiør- og landskapsarkitekter, må gå sammen om å etablere en løpende analyse og rapportering av kompetanse- og kapasitetsbehovene i den samlede arkitektbransjen.

– Arbeidet må knyttes til andre premissførende behovsundersøkelser i regi av Kunnskapsdepartementet, NAV og SSB. Departementet har i disse dager ute et høringsutkast for restrukturering av systemer for beregning av framtidig tilbud av og etterspørsel etter forskjellige typer kompetent arbeidskraft i Norge. Høringsfristen er 01.10.2012.

– Analysen må inneholde en reaktiv analyse basert på direkte etterspørsel og avgang.

– Analysen må inneholde en fagpolitisk analyse av udekkede samfunnsbehov som ikke fanges opp av en reaktiv analyse. Et åpenbart eksempel på dette er by- og regionplanlegging der planfaglig kompetanse erstattes med jurister og økonomer.

 

Haster dette?

 

Økningen i finansierte studieplasser knytter seg blant annet til en demografisk vekst som nå er i ferd med å flate ut, noe som innebærer at man ikke kan forvente en like tung vekst i årene fremover. Samtidig må utdannings-Norge konsolidere en slik økning med infrastruktur, personell og kvalitetsutvikling. Dette betyr at vi nå er i bakkant av bølgen, muligens helt i etterdønningene.

 

Når arkitekturfagene i stadig større grad har behov for å understreke sin samfunnsmessige betydning, er slik oversikt og arbeid et av de mange grunnleggende premisselementer som interesseorganisasjonene må gjennomføre. Slik kan det bidra til å bekrefte profesjonenes relevans og legge til rette for en ansvarsbevisst og fremtidsrettet posisjon i samfunnsutviklingen.

 

Fredrik Shetelig er professor og prodekan ved fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU.
Andreas Vaa Bermann, MNAL, er direktør i Norsk Form.