Fra laug til tverrfaglig union
Det prisverdige seminaret om boligpolitikk, arrangert av Norske arkitekters landsforbund i Arkitektenes Hus i Oslo onsdag 18. april, ble en ny bekreftelse på at 101-åringen NAL har utspilt sin rolle som laug og må inngå i en bredere faglig allianse for å komme i takt med tidens utfordringer.
Som isolert yrkesgruppe er vi maktesløse når det gjelder ønsket om å påvirke utviklingen innenfor den rått markedsstyrte boligbyggingen – og andre kompliserte områder – her i landet. En tverrfaglig koalisjon, en organisasjonsmessig samling av alle de profesjoner som i dag faktisk arbeider med planlegging og utforming av de fysiske omgivelser, vil stå langt sterkere i den offentlige samtalen.
Hva er det som hindrer eller taler imot fusjonen av arkitekter, landskapsarkitekter, interiørarkitekter, planleggere, forskere, designere, formidlere og andre aktører som i realiteten er involvert i denne delen av samfunnsbyggingen?
Problemstillingene som ble reist på det ambisiøse NAL-seminaret viste jo hva slags mangfoldige og vanskelige oppgaver vi står overfor. Ville vi ikke lettere bli hørt, og tatt mer alvorlig av myndighetene, utbyggerne og opinionen, hvis vi sto fram som en kollektivt agerende union?
Jeg gjentar derfor spørsmålet jeg stilte i mitt forrige innlegg på Arkitektnytts debattside (se artikkelen «Arkitektenes fellesforbund» 12. april), nemlig dette: I og med at det åpenbart finnes mange NAL-medlemmer som ønsker et slikt tverrfaglig fellesskap, hvorfor går ikke landsstyret i spissen for en grundig utredning og åpen debatt om saken?
Vi snakker jo allerede om etableringen av et pluralisisk, utadvendt Arkitekturens Hus. Henger ikke denne betimelige visjon sammen med vår tids behov for å forene krefter i yrkesutøvelsens organisatoriske verden?