Fra laug til tverrfaglig forening
Diskusjonen om samlingsinitiativet Norges Arkitekter (NA) spriker i flere retninger. La oss derfor forsøke å se saken i sin egentlige kontekst, nemlig ut fra det faktum at en faglig organisasjon alltid må gjenspeile den reelle yrkesvirkeligheten.
Med andre ord: Tiden har løpt fra Norske arkitekters landsforbund som etter den rystende splittelsen på 1980-tallet, da de ansatte og arbeidsgiverne brøt ut og dannet egne foreninger, har klamret seg til et foreldet laugsideal og nå befinner seg i åpenbar utakt med forholdene som preger profesjonsutøvelsen.
NAL har ikke maktet å tilpasse seg – og representere – den økte tverrfaglighet og de nye kontorstrukturer og næringsvilkår som har manifestert seg de siste tiårene.
Da NALs forløpere Polyteknisk Forening og deretter Norske Ingeniørers og Arkitekters Forening (NIAF) var i virksomhet gjennom siste halvdel av 1800-årene, dominert som begge var av arkitektenes «storebror» bygningsingeniøren, uttrykte dette skjeve organisatoriske forhold den faktiske ubalansen mellom de to yrkesgruppene. Men i 1906 følte arkitektene i hovedstaden seg sterke og mange nok til «at udtræde af NIAF og danne Kristiania Arkitektforening», mens en noe mindre lokalforening var blitt etablert i Trondheim allerede i 1902 (fordi man der var overbevist om at en teknisk høyskole – med egen linje for arkitekter – snart ville se dagens lys i trønderbyen). Og slik fortsatte arkitektstanden å posisjonere seg fram til NALs stolte stiftelse i januar 1911.
Cirka femti-seksti år varte det forbundet; NAL begynte å slå sprekker. Og dette skjedde selvsagt på grunn av endringene i situasjonen på arkitektkontorene og i selve byggebransjen og dens basis. Landsforbundet maktet altså ikke å fornye seg i pakt med forandringene som inntraff i yrket og samfunnet forøvrig gjennom etterkrigstiden.
Et tilsvarende paradigmeskifte er i ferd med finne sted i dag, og det er denne gjennomgripende omveltning aktørene bak NA ønsker å svare på ved å fusjonere NAL, AFAG, NLA og NIL. Kanskje bør også industridesignerne og andre involverte faggrupper inviteres inn i varmen. Undertegnede skulle også gjerne ha sett at Arkitektbedriftene hadde inngått i koalisjonen, men det skjer tydeligvis ikke i denne omgang.
Tre-fire år før NALs 100-årsfeiring i 2011 foreslo jeg overfor det sittende landsstyret at forbundet burde engasjere en kompetent samfunnsviter/forsker til å skrive NALs historie, nettopp for å gi oss et verdifullt materiale som kunne fortelle hvor standen vår befant seg yrkesmessig og organisasjonsmessig, og hvor den beveget seg. Men landsstyret var ikke interessert i en samfunnsbasert profesjonssaga; mye tyder på at debatten om Norges Arkitekter ville hatt stor nytte av et slikt referanseverk i disse historieløse tider.
Vi må åpne for et ordskifte som tar høyde for alle viktige sosiale, økonomiske og faglige betingelser knyttet til den forening som best vil tjene fagets og yrkesutøvernes interesser.
Tiden er overmoden for at NAL og AFAG forener seg med landskapsarkitektene og interiørarkitektene, dette som et første skritt på veien mot en solid tverrfaglig organisasjon som omfatter alle de som tegner Norge.