Debatt

Fornyelse eller tilbakegang? - II

Trond Ramsøskar, tidligere president i NIL 3. juli 2013

Takk til Eli-Kirstin Eide for innlegget i arkitektnytt 06/2013. Det er positivt at Eide som professor på KHiB tar del i debatten om NILs fremtid og utfordringer. Da er det mer beklagelig at innlegget inneholder feil og usannheter.

 Det er utrolig at Eide fortsatt snakker om et 5-årig studium. «Profesjonsstudiet» forsvant med innføringen av bachelor og mastergrad ved norske universiteter for ti år siden. Det er ingen automatikk i at man kommer inn på masterstudiet etter avlagt bachelorgrad. Eide og ikke minst styret i NIL kunne gjerne ønske seg dette ugjort, men det blir ikke mer sant om det gjentas i det uendelige. Når det gjelder påstanden om NILs manglende satsing på flere studieplasser, kan NILs styre dokumentere at man siden 1998 har arbeidet med dette, og spesielt på masternivå. Senest i fjor ble det laget en utredning til KHiOs styre for å styrke deres søknad til departementet om flere masterplasser. Eide har selv vært en sentral figur i disse diskusjonene og det burde forventes en mer redelig fremstilling fra hennes side. Ellers vil jeg minne Eide om at landsmøtet både i 2011 og 2012 gikk svært ordentlig for seg. 
 

Bakgrunnen for mitt innlegg i Arkitektnytt 05/2013 var å sette fokus på NILs mange og store utfordringer. Det er ikke sutring fra min side, men et oppriktig ønske om å utvikle interiørarkitektfaget i takt med tiden og det samfunnet vi lever i. Uavhengig av om man går inn i en ny felles arkitektorganisasjon eller om NIL velger å stå alene, vil medlemmene måtte ta stilling til tre store utfordringer: 1) En organisasjon må speile arbeidsmarkedet. 2) Trusselen om en konkurrerende interiørarkitektorganisasjon. 3) En organisasjonskultur som ikke evner å holde på sine tillitsvalgte. 
 

1) Medlemsmassen må speile arbeidsmarkedet. 

Det er en kjensgjerning at etterspørselen etter interiørarkitekter har vært større enn de få som tar master ved KHiO, KHiB eller ved utenlandske skoler. I 2013 tok fire ved KHiO og 11 ved KHiB master i interiørarkitektur og møbeldesign. Mangelen på masterstudenter har dermed åpnet veien for at bachelorstudenter har kunnet gå rett inn i arbeids-markedet. I samme tidsrom har arbeidsoppgavene blitt mer komplekse og teknologibaserte, noe som igjen har åpnet for en annen type kompetanse. Den gamle selvstendige interiørarkitektrollens tid er forbi. I dag ser vi vel så ofte grafiske designere, 3D-illustratører, konseptutviklere og interiør-arkitekter med både bachelor og master som arbeider sammen.
Å åpne NIL for flere av dem som arbeider i dette feltet, som fullverdige eller som assosierte medlemmer, vil etter mitt syn gjøre NIL til en aktuell, dynamisk og inkluderende organisasjon. Uenighet om opptakskriterier er sunt. Men kan man forvente vilje til å diskutere alternativer og fremme konstruktive forslag til hvordan en organisasjon med en medlemsmasse hvor over 25 prosent har passert 60 år, og som har et svært begrenset potensial for nyrekruttering, skal hindre nedleggelse? 
 

2) Konkurrerende organisasjon. 

Om tre år går det første kullet med bachelor-studenter fra Norges Kreative Fagskole ut i arbeidslivet. De kommer på toppen av de studentene som ikke får masterplass ved KHiO eller KHiB, og bachelorstudenter fra utlandet. Det er få eksakte tall, men et forsiktig anslag bør være mellom 50 og 70 studenter i året. Det er disse som NILs landsmøte to ganger har sagt nei til, og som nå står uten noen organisasjonstilknytning. Min vurdering er at vi vil se en ny konkurrerende organisasjon i løpet av de nærmeste fem årene. Man kan bare drømme om hvilke kontingentinntekter, engasjement, slagkraft og fornyelse denne medlemsmassen ville kunne tilby NIL. 
 

3) Manglende rekruttering til sentrale og lokale verv. 

Å skaffe forpliktende medlemmer til komiteer og styrer er en kontinuerlig utfordring for styret og administrasjonen. God kunnskap fra tidligere styremedlemmer kunne vært foredlet videre og gjort det lettere for styret å legge sten på sten i sitt arbeid. Mitt forslag er å erstatte landsmøtet med et representantskapsmøte, på linje med NAL. Det vil medføre at de som tar beslutninger, også har et forvaltningsansvar. Det vil også synliggjøre den enkelte tillitsvalgtes arbeid, eliminere usaklige innlegg og skape kontinuitet og trygghet i organisasjonen. 
 

Skal interiørarkitektene i Norge fortsatt ha en tydelig organisasjon i takt med tiden, må NIL samle en større andel av dem som arbeider innen det store interiørarkitekturfeltet. Samtidig må medlemmene lære seg å verdsette engasjementet og utnytte erfaringen til de tillitsvalgte som arbeider for et bedre og sterkere NIL til glede for alle medlemmer. En organisasjon bygges og utvikles innenfra. NIL er intet unntak. 

 

Jeg ser frem til neste landsmøte. 

Trond Ramsøskar, tidligere president i NIL