Arkitektnytt

For en høykonjunktur – for et trykk! – Pust, sier vi ute på arkitektkontorene. Oppdragene hagler over oss. Vi snakker utbrenthet og utmattelse, vi sliter med å få hverdagene våre til å henge sammen. Vi ansetter i prinsippet alle vi kan få tak i.

 

Slik ser det i hovedsak ut over alt i kjølvannet av boligboblen som driver oss framover. Det er både moro og positivt for standen vår at vi surfer på stadig villere bølger. Vi steller i stand minglearrangementer og reiser på stadig dyrere studieturer langt avgårde, for å hente hjem nye idéer om landemerker og for å lære oss å skape bymiljøer med «levende førsteetasjer». Situasjonen begynner å ligne begynnelsen av 1990-tallet da arkitekter reiste både innenriks og utenriks, og tegnet nye kontorkomplekser og boligområder for de store eiendomsselskapene. Så våknet vi plutselig en dag til morgennyheter der da sa at eiendomsselskap vi jobbet for hadde stoppet utbetalinger eller gått konkurs. Rutsjebanen utfor ble veldig bratt. Plutselig stod kontorene foran masseoppsigelser, som først og fremst rammet de unge som måtte gå først.

 

I dagens høykonjunktur er kunnskapsrike prosjektansvarlige en mangelvare som alle kontorene kjemper om. Vi ansetter igjen unge arkitekter og setter dem som ansvarlige på prosjekter langt over deres kompetansenivå. Dette er ikke de unges feil, men delvis et strukturelt problem og et resultat av nettopp 1990-tallet. Den gang forsvant nemlig nesten en hel generasjon arkitekter og bygningsingeniører ut av markedet til andre bransjer på grunn av mangelen på arbeid innen faget vårt. Vi som var med som ansvarlige den gang, vet hvor mange feil og mangler som ble meldt inn fra byggene som et resultat. Flere kontor mottok til og med søksmål og erstatningskrav.

 

Til tross for at vi i dag har så fullt opp å gjøre på kontorene, er verdien av våre tjenester fortsatt satt for lavt. Lønnsomheten er alt for dårlig til at vi kan forberede oss på framtidige nedgangstider. Vi har få muligheter til å bygge opp reserver og lagre som kan redde oss dersom markedet faller. Slik fungerer det for de fleste tjenesteytende næringer. Personalet er vår eneste ressurs og kompetanse. Det er den vi «selger» til våre oppdragsgivere. Kontorene har heller ikke tid til å videreutdanne personalet i de grunnleggende emnene arkitektur, bygningsteknikk og prosjektering. De eneste kursene som arkitekter normalt sendes på er CAD-kurs av ulike slag. Dette leder til en mangel på kunnskap som kommer til å bli ekstra farlig når, og om, konjunkturen svikter. Ettersom ordrepågangen er så stor, satser vi lite ressurser på internasjonale prosjekter og konkurranser. Noe vi antagelig kommer til å angre på framover.

 

Vi må passe på å bygge bredde nå, ved å sette oss inn i prosjekt- og byggøkonomi og påta oss større ansvar i prosjektene. Det er ofte vi som gjør den store jobben, det viktigste i prosjektet. Det er vi som skaper og er prosjektledere, har kunnskapp om teknikk og som prosjekterer, vi er mestre på Revit og andre tegneprogrammer. Vi forventes å skrive avanserte tekster. Vi skal kunne lage illustrasjoner og 3D-visualiseringer. Det er vi som skaper merverdien. Hvilke andre yrker ville stilt opp på slike vilkår, spesielt med tanke på hva vi kan fakuterere for. Så la oss vise muskler og ta betalt for dette verdifulle arbeidet.

 

Jeg er tross alt håpefull og tror vi kan lykkes. Vi har et klart bedre varemerke blant allmennheten enn blant oppdragsgiverne våre. Arkitektur er viktig og krever kunnskap om samfunn, funksjon, estetikk og teknikk. Vi skaper merverdi. Dette skal vi kommunisere til våre oppdragsgivere. Og ikke selge våre beste idéer billig i dårlig betalte parallelloppdrag. I denne høykonjunkturen må vi rykke fram og forbedre stillingen vår overfor oppdragsgivere og byggherrer. Dette må være en av Sveriges Arkitekter viktigste oppgaver. Og det er nå vi skal gjøre det, mens hjulene snurrer. For om ett år, når valget nærmer seg og beslutninger om nye planer og prosjekter lar vente på seg, da kan det være for sent.

 

Dette debattinnlegget ble først publisert på Arkitekten.se 15. februar 2017.