Arkitektnytt

Rådgiverfirmaet First House har fremlagt et forslag til oppbygging av et «nytt NAL». Forslaget er på mange måter radikalt. Det fremlegges i et ganske omfattende og detaljert dokument på 36 sider, og fremstår som tilsynelatende grundig og vel gjennomtenkt. 

Den reaksjon som til nå er formidlet tyder på at forslaget blir tatt godt i mot. Min reaksjon er den motsatte. Jeg mener forslaget har en rekke åpenbare svakheter og vil her kommentere de viktigste.

Mangler og svakheter:

• Dokumentet drøfter i svært liten grad NALs økonomi og forslagenes konsekvenser for denne.
• Det foreslås en ny, byråkratisk og tungrodd og ikke minst kostbar styringsstruktur.
• Det legges stor vekt på viktigheten av økt demokrati. At demokratiet styrkes ved at forbundets øverste organ kun møtes hvert annet år (mot i dag 2 ganger årlig) er vanskelig å se.
• Det foreslås at NALs kommunikasjonsavdeling gis ansvaret for tidsskriftene, uten at konsekvensene for den redaksjonelle frihet og tidsskriftenes inntektsmuligheter uten Fagpressemedlemskapet omtales.
• Samarbeide og oppgavefordeling mellom NAL, AFAG og AiN drøftes i svært liten grad. 
• Det hevdes at mange av dagens medlemstilbud ikke er «bærekraftige på sikt». Heller ikke her er FH konkret, men man aner at biblioteket anses som unødvendig.
• Et eventuelt NAL-medlemskap i en overordnet hovedorganisasjon berøres ikke, til tross for den åpenbare tilgang til medlemsgoder dette kan gi.
• Potensialet for medlemsvekst og økte kontingentinntekter drøftes ikke.
• Betydningen av MNAL-tittelen som medlemsfordel omtales ikke.
• Potensialet i effektiv digital kommunikasjon mellom lokalforeningene og de styrende organer, som alternativ og supplement til ordinære møter drøftes ikke.
• Det sies at viljen til frivillig innsats og til å påta seg organisatoriske verv stadig svekkes. Likevel drøftes ikke bruken av mer «ad-hoc»-basert medlemsinnsats.
• Hvordan skal de tre nye regionssekretærene finansieres? Skal det skje på bekostning av dagens aktivitetstilskudd til lokalforeningene, eller skal det skje ved å fjerne stillinger sentralt?  Hadde det ikke vært langt mer fornuftig å frikjøpe arbeidstid for lokalforeningens ledere?
• Det anbefales at «medlemsservice» må prioriteres langt høyere, men hva denne service egentlig skal inneholde berøres ikke.
• Den viktige kontinuiteten i forbundets arbeide foreslås svekket. Kombinasjonen av en direktør som skal sitte kun 4 år, midlertidige stillinger i fagavdelingen og tillitsvalgte som skiftes hvert 2. år, er neppe noen god resept for å bygge opp «en mer profesjonell organisasjonskultur».
• Antall møter og et voldsomt antall delegater står i et markant misforhold til organisasjonens beskjedne størrelse.

Interessante observasjoner

Men rapporten inneholder også interessante observasjoner og vurderinger. Det faktum at arkitektfaglige drøftelser nærmest er helt fraværende i dagens RS- og LS- møter, og at NALs kommunikasjonsarbeid er spredt på  20 – 30 (!) forskjellige plattformer, er viktige poenger. Likeså det faktum at arkitekter som tillitsvalgte har lav organisasjonskunnskap og at fagavdelingens  arbeidsoppgaver i svært liten grad er styrt av ønsker/prioriteringer fra medlemmer eller styrende organer.

Lokalforeningene som kjerne? 

Et hovedtema i rapporten er at en styrket og mer synlig NAL kun kan oppnås gjennom en mer demokratisk oppbygget organisasjon med lokalforeningene som kjerne og økt medbestemmelse for medlemmene. Denne grunnholdningen drøftes ikke, men fremstår kun som en udiskutabel sannhet. Det er sikkert politisk ukorrekt å hevde det, men jeg tror faktisk ikke denne sammenhengen er så stor som FH legger til grunn. I realiteten viser det seg ofte at synspunkter som er bredt og demokratisk drøftet ofte fremstår som nokså tannløse, og fremfor alt: de kommer alt for sent på banen. Om en organisasjon skal fremstå med synlighet og tydelighet i det offentlige rom, må man evne å respondere raskt og heller ta sjansen på at de synspunkter som fremmes av styre eller administrasjon ikke alltid deles av samtlige medlemmer.

Overvurderer interessen for organisasjonspolitikk

Og til slutt: Jeg tror FH gjennom sine anbefalinger sterkt overvurderer arkitekters lyst og interesse for å være med på formelle organisasjonspolitiske diskusjoner. At lokalforeningene skal streve med å sette sammen store delegasjoner for å reise til Oslo og diskutere budsjetter og vedtekter, er neppe noen fornuftig vei å gå for NAL.

Det er nå lagt opp til en grundig organisasjonsmessig drøfting av FHs anbefalinger gjennom det kommende år. Første skritt er at medlemmene inviteres til å si sin mening om hvilke av FHs 37 forskjellige anbefalinger som bør/bør ikke gjennomføres. Jeg synes det er en dårlig start på en viktig prosess. I stedet for å ta standpunkt til en mengde ulike punkter, hvorav svært mange er rene detaljer, burde man oppfordres til å kommentere forslaget som helhet. 

Er det et slikt NAL vi ønsker?