Debatt
Finurligheten Fiuni
Erlend Blakstad Haffner, farende fant i Fantastic Norway Arkitekter
20. september 2006
Jeg husker suset som gikk gjennom silosalene på Bergen Arkitektskole, BAS, den dagen det kom for en dag at Jan Aase skulle starte en ny arkitektskole, Fiuni i Stavanger. Vi følte oss forrådt! Plutselig og ut av det blå hadde Aase, en gjenganger med lang erfaring fra gangene på BAS, startet en ny skole.
Vi synes undervisningsprogrammet var en regelrett blåkopi av de fantastiske verdiene vi hadde blitt indoktrinert av vår karismatiske rektor Svein Hatløy.
Arkitektskolen Fiuni i Stavanger har siden 2003 utdannet arkitekter uten sentral godkjenning eller støtte fra Norske arkitekters landsforbund, NAL. For tiden går det 42 elever i 4. trinn på arkitektskolenes sorte får Fiuni. Ifølge hjemmesiden er undervisningens tre grunnpilarer kreativitet, bærekraftig energi og bruk av avanserte computergrafiske 3D-designprogrammer som arbeidsredskap.
Det er akutt mangel på arkitekter i Norge, og det er utsikter til større etterspørsel både i privat og i offentlig sektor. Derfor oppfordret nylig NALs direktør Liv Kari Hansteen kunnskapsdepartementet om støtte til flere studieplasser ved landets tre eksisterende utdannelsesinstitusjoner. Bare for å komme på nivå med samfunnets generelle økning i yrkesaktive, som i dag ligger på ca. 2,5 prosent pr. år, vil man trenge 50 nye studieplasser. 20 av disse må legges til det fagmiljøet som allerede eksisterer ved Fiuni, mens de andre skolene kan sloss om de gjenværende plassene.
Av nysgjerrighet har jeg siden oppstarten besøkt Fiuni fem ganger og har blitt imponert over studentenes og Jan Aases vilje til å satse, til tross for en usikker fremtid. På mange måter er ikke oppstarten veldig ulik den pionerene ved BAS i sin tid gikk gjennom, men én ting er svært forskjellig: kontakten mellom skolen og NAL. Da BAS arbeidet for godkjenning, ble NAL en sentral samarbeidspartner. Av ukjente årsaker er ikke dette viktige partnerskapet tilstede i Fiunis søknadsprosess for sentral godkjenning hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Jeg vil oppfordre til dialog mellom NAL og Fiuni. NALs landsstyre og skolens felles fokus på bærekraft danner et naturlig utgangspunkt for et svært fruktbart samarbeid. Men flere partnerskap må ligge til grunn for skolens videre utvikling, å starte en undervisningsinstitusjon er et altfor stort lass å dra alene. Fiuni burde forsøke å lære av hvordan BAS i sin tid gikk frem. Svein Hatløy startet ikke BAS i et sololøp – han hadde blant annet med seg Michael Lloyd, tidligere rektor ved AA i London – da han med Universitetet i Bergen i ryggen gikk den lange veien til godkjenning. Jan Aase bør på samme måte inngå sterke allianser med flere for å bygge en enda sterkere base for fremtidens Fiuni.
Stavangerområdet har en rekke store ressurser som kan være en naturlig del av Fiunis fremtid. Nylig ble arkitekt og førsteamanuensis Ib Omland ved Universitetet i Stavanger, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, valgt som leder av Stavanger Arkitektforening. Dette burde legge et godt grunnlag for initiativ om et samarbeid mellom NAL, Fiuni, og UIS. Innenfor det private næringsliv finnes det muligheter for samarbeid med en svært sterk innovasjonskultur. Regionen har opparbeidet en fantastisk ingeniørkompetanse fra oljeindustriens ekstreme utfordringer, dette burde kunne legge grunnlaget for studentprosjekter vi aldri har sett maken til. I tillegg må regionens store arkitektmafia komme seg på banen, arkitektene i området utgjør ca. 10 prosent av Norske arkitekters landsforbunds medlemmer.
Jeg har med egne øyne sett at Fiuni på ingen måte er den kopien av BAS vi trodde det skulle bli. Fiuni representerer et faglig alternativ til de eksisterende skolene ved å ha særlig fokus på bærekraft og tredimensjonal visualisering.
Nå må NAL ta ansvar, det er uansvarlig å la studentene seile sin egen sjø uten støtte fra egen fagorganisasjon. Min første ønske er at NAL lar studentene ved Fiuni bli studentmedlemmer slik at de kan kjenne seg som en del av et fantastisk faglig felleskap, deretter må man finne frem til et mer formelt samarbeid om Fiunis fremtid.
Arkitektskolen Fiuni i Stavanger har siden 2003 utdannet arkitekter uten sentral godkjenning eller støtte fra Norske arkitekters landsforbund, NAL. For tiden går det 42 elever i 4. trinn på arkitektskolenes sorte får Fiuni. Ifølge hjemmesiden er undervisningens tre grunnpilarer kreativitet, bærekraftig energi og bruk av avanserte computergrafiske 3D-designprogrammer som arbeidsredskap.
Det er akutt mangel på arkitekter i Norge, og det er utsikter til større etterspørsel både i privat og i offentlig sektor. Derfor oppfordret nylig NALs direktør Liv Kari Hansteen kunnskapsdepartementet om støtte til flere studieplasser ved landets tre eksisterende utdannelsesinstitusjoner. Bare for å komme på nivå med samfunnets generelle økning i yrkesaktive, som i dag ligger på ca. 2,5 prosent pr. år, vil man trenge 50 nye studieplasser. 20 av disse må legges til det fagmiljøet som allerede eksisterer ved Fiuni, mens de andre skolene kan sloss om de gjenværende plassene.
Av nysgjerrighet har jeg siden oppstarten besøkt Fiuni fem ganger og har blitt imponert over studentenes og Jan Aases vilje til å satse, til tross for en usikker fremtid. På mange måter er ikke oppstarten veldig ulik den pionerene ved BAS i sin tid gikk gjennom, men én ting er svært forskjellig: kontakten mellom skolen og NAL. Da BAS arbeidet for godkjenning, ble NAL en sentral samarbeidspartner. Av ukjente årsaker er ikke dette viktige partnerskapet tilstede i Fiunis søknadsprosess for sentral godkjenning hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Jeg vil oppfordre til dialog mellom NAL og Fiuni. NALs landsstyre og skolens felles fokus på bærekraft danner et naturlig utgangspunkt for et svært fruktbart samarbeid. Men flere partnerskap må ligge til grunn for skolens videre utvikling, å starte en undervisningsinstitusjon er et altfor stort lass å dra alene. Fiuni burde forsøke å lære av hvordan BAS i sin tid gikk frem. Svein Hatløy startet ikke BAS i et sololøp – han hadde blant annet med seg Michael Lloyd, tidligere rektor ved AA i London – da han med Universitetet i Bergen i ryggen gikk den lange veien til godkjenning. Jan Aase bør på samme måte inngå sterke allianser med flere for å bygge en enda sterkere base for fremtidens Fiuni.
Stavangerområdet har en rekke store ressurser som kan være en naturlig del av Fiunis fremtid. Nylig ble arkitekt og førsteamanuensis Ib Omland ved Universitetet i Stavanger, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, valgt som leder av Stavanger Arkitektforening. Dette burde legge et godt grunnlag for initiativ om et samarbeid mellom NAL, Fiuni, og UIS. Innenfor det private næringsliv finnes det muligheter for samarbeid med en svært sterk innovasjonskultur. Regionen har opparbeidet en fantastisk ingeniørkompetanse fra oljeindustriens ekstreme utfordringer, dette burde kunne legge grunnlaget for studentprosjekter vi aldri har sett maken til. I tillegg må regionens store arkitektmafia komme seg på banen, arkitektene i området utgjør ca. 10 prosent av Norske arkitekters landsforbunds medlemmer.
Jeg har med egne øyne sett at Fiuni på ingen måte er den kopien av BAS vi trodde det skulle bli. Fiuni representerer et faglig alternativ til de eksisterende skolene ved å ha særlig fokus på bærekraft og tredimensjonal visualisering.
Nå må NAL ta ansvar, det er uansvarlig å la studentene seile sin egen sjø uten støtte fra egen fagorganisasjon. Min første ønske er at NAL lar studentene ved Fiuni bli studentmedlemmer slik at de kan kjenne seg som en del av et fantastisk faglig felleskap, deretter må man finne frem til et mer formelt samarbeid om Fiunis fremtid.