Debatt
Femårig profesjonsstudium som ikke holder mål?
Siv Senneset og Mette Heimtun, styremedlemmer i NIL
9. april 2010
Det utdannes færre interiørarkitekter ved Kunsthøgskolen i Oslo enn tidligere og flere av studentene slutter etter tre av fem år. Til gjengjeld kommer det flere nyutdannede interiørarkitekter fra utlandet med en solid mastergrad i ryggen.
Allerede i en undersøkelse utført av NIL i 1999 ble det påpekt behov for endring av profesjonsstudiet. Flere studieplasser og samlokalisering med arkitektskolene var ønsket. NIL tok initiativ og henvendte seg til AHO og NTNU i 2006. I 2009 ble det opprettet en arbeidsgruppe for utdanning og profesjonsheving med ønske om å få en kontinuerlig prosess. Vårt fagfelt har behov for flere studieplasser. Vi har behov for forskning og etterutdanning, gjerne på tvers av disipliner som igjen kan bidra til å utvikle undervisning av eget fag.
NIL som fagorganisasjon har ikke ansvaret for utdanningen av interiørarkitekter i Norge, men NIL står for viktige kvalitetskriterier som medlemmene skal fylle. En nyutdannet interiørarkitekt med mesterstempelet MNIL står likt lønnsmessig og likeverdig faglig som en arkitekt MNAL og en landskapsarkitekt MNLA.
I alle år har man automatisk kunnet oppnå medlemskap i NIL etter fullført femårig utdanning med bestått master ved Kunsthøgskolen i Oslo eller Kunsthøgskolen i Bergen (tidligere diplom eller hovedfag). Utdannede fra utlandet har måttet søke om opptak i NIL med utfylt søknadsskjema, portfolio og intervju.
NILs opptakskomité har oversikt over søknader fra interiørarkitekter utdannet i utlandet. Her ser man at flere av våre sammenlignbare, utenlandske konkurrenter ligger på et høyere nivå, og i jakten på jobb er det interiørarkitekter utenfra som vinner. Vi må erkjenne at vårt eget profesjonsstudium har forfalt proporsjonalt med tilveksten av interiørarkitekter fra andre studiesteder. Studentene våre har grunn til å tro at de er godt kvalifiserte og rustet til arbeidslivet etter fem års utdanning. Men er det slik at de sløser bort tid, energi og penger på noe som ikke holder mål?
Med dagens forskrifter i den nye plan-og bygningsloven med krav til bl.a. universell utforming og bærekraftige løsninger, har interiørarkitektene et særlig ansvar. For å være profesjonelle og likestilte fagpersoner i byggeprosesser og nødvendige bidragsytere innen interiørprosjektering, må vår faglige tyngde og integritet styrkes på utdanningsnivå.
Det vil gagne faget å koordinerer utdanningsretningene slik at landskapsarkitekter, arkitekter og interiørarkitekter studerer under samme tak. Det viser seg at de fleste interiørarkitekter jobber i større arkitektfaglige team på arkitektkontor. Interiørarkitektstudenter og arkitektstudenter bør få muligheten til å samarbeide. Fordommer og skepsis mellom profesjonene vil brytes ned ved å bygge faglige nettverk allerede i studietiden. Innen våre fagfelt er det så mange kryssende linjer at man med fordel kan dele på lærekrefter og verksteder og dermed få en berikende synergieffekt.
Ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, der man bl.a. utdanner arkitekter, ble det lansert et nytt masterprogram for interiørarkitekter høsten 2009. I planen står det blant annet at man det andre året skal utvikle en dypere kunnskap om energieffektivitet, materialer og utslipp, klima, ergonomi og universell utforming. Programmet drives av Institutt for arkitektur. Kurset skal fylle kravene til dagens og fremtidens arbeidsmarked med behovet for en profesjonell kompetanse som beveger seg mellom arkitektur og interiørdesign.
Ved Danmarks Designskole har man forskningsprosjekter som går på tvers av disipliner. Det virker hensiktsmessig at interiørarkitektutdanningen i Norge går i samme retning som i Sverige og Danmark.
Vår visjon er å styrke eksisterende læresteder, samtidig som man starter arbeidet med etablering av interiørarkitektutdannelse ved AHO, NTNU og samarbeid med BAS. For det finnes vel ingen gode argumenter for å isolere vårt profesjonsstudium fra et godt faglig nettverk uten mulighet til å utforske de mange utfordringene i spenningsfeltet mellom arkitektur og interiørarkitektur?
NIL som fagorganisasjon har ikke ansvaret for utdanningen av interiørarkitekter i Norge, men NIL står for viktige kvalitetskriterier som medlemmene skal fylle. En nyutdannet interiørarkitekt med mesterstempelet MNIL står likt lønnsmessig og likeverdig faglig som en arkitekt MNAL og en landskapsarkitekt MNLA.
I alle år har man automatisk kunnet oppnå medlemskap i NIL etter fullført femårig utdanning med bestått master ved Kunsthøgskolen i Oslo eller Kunsthøgskolen i Bergen (tidligere diplom eller hovedfag). Utdannede fra utlandet har måttet søke om opptak i NIL med utfylt søknadsskjema, portfolio og intervju.
NILs opptakskomité har oversikt over søknader fra interiørarkitekter utdannet i utlandet. Her ser man at flere av våre sammenlignbare, utenlandske konkurrenter ligger på et høyere nivå, og i jakten på jobb er det interiørarkitekter utenfra som vinner. Vi må erkjenne at vårt eget profesjonsstudium har forfalt proporsjonalt med tilveksten av interiørarkitekter fra andre studiesteder. Studentene våre har grunn til å tro at de er godt kvalifiserte og rustet til arbeidslivet etter fem års utdanning. Men er det slik at de sløser bort tid, energi og penger på noe som ikke holder mål?
Med dagens forskrifter i den nye plan-og bygningsloven med krav til bl.a. universell utforming og bærekraftige løsninger, har interiørarkitektene et særlig ansvar. For å være profesjonelle og likestilte fagpersoner i byggeprosesser og nødvendige bidragsytere innen interiørprosjektering, må vår faglige tyngde og integritet styrkes på utdanningsnivå.
Det vil gagne faget å koordinerer utdanningsretningene slik at landskapsarkitekter, arkitekter og interiørarkitekter studerer under samme tak. Det viser seg at de fleste interiørarkitekter jobber i større arkitektfaglige team på arkitektkontor. Interiørarkitektstudenter og arkitektstudenter bør få muligheten til å samarbeide. Fordommer og skepsis mellom profesjonene vil brytes ned ved å bygge faglige nettverk allerede i studietiden. Innen våre fagfelt er det så mange kryssende linjer at man med fordel kan dele på lærekrefter og verksteder og dermed få en berikende synergieffekt.
Ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, der man bl.a. utdanner arkitekter, ble det lansert et nytt masterprogram for interiørarkitekter høsten 2009. I planen står det blant annet at man det andre året skal utvikle en dypere kunnskap om energieffektivitet, materialer og utslipp, klima, ergonomi og universell utforming. Programmet drives av Institutt for arkitektur. Kurset skal fylle kravene til dagens og fremtidens arbeidsmarked med behovet for en profesjonell kompetanse som beveger seg mellom arkitektur og interiørdesign.
Ved Danmarks Designskole har man forskningsprosjekter som går på tvers av disipliner. Det virker hensiktsmessig at interiørarkitektutdanningen i Norge går i samme retning som i Sverige og Danmark.
Vår visjon er å styrke eksisterende læresteder, samtidig som man starter arbeidet med etablering av interiørarkitektutdannelse ved AHO, NTNU og samarbeid med BAS. For det finnes vel ingen gode argumenter for å isolere vårt profesjonsstudium fra et godt faglig nettverk uten mulighet til å utforske de mange utfordringene i spenningsfeltet mellom arkitektur og interiørarkitektur?