Arkitektnytt

Byggekunst markerte 100 år med et jubileumsnummer med over 150 «kanoner» fra de siste 50 årene fordelt på arkitektur, landskapsarkitektur og interiør. Men jubileumsnummerets informasjon om opphavsrett er både feilaktig og svært usystematisk.

Avvikene gjelder i all hovedsak for fagene landskap og interiør. Redaktøren skriver i lederen at det for disse kanonene bare er oppgitt landskapsarkitekter og interiørarkitekter. Men i teksten oppgis både arkitekter og kunstnere. 

Arkitektnavn mangler

Stedvis ignoreres de virkelige opphavspersoner og firma, som for Regjeringskvartalet, noe som synes gjort med overlegg av juryene for å markedsføre eget fag.  Mange steder oppgis bare noen av de medvirkende firma og personer. Enkelte steder oppgis aksjeselskap med personnavn uten å angi AS. Dermed er det ofte oppgitt personer som ikke har medvirket. Ett sted oppgis et selskap uten ansatte, Aviaplan, mens firmaene og forfatterne bak ikke nevnes – i dette tilfellet Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS, Niels Torp + Arkitekter AS m. flere. 

Ofte oppgis nye firmanavn der det er tale om aksjeselskap solgt til nye eiere, der disse ikke har bidratt til de oppgitte verk – noe som viser tvilsomme eksempler på kjøp og salg av både opphavsrett og markedsføringsrett. Et slikt eksempel er angivelse av Henning Larsen Architects, et aksjeselskap som nylig ble kjøpt av ingeniørkonsernet Rambøll og tilført 500 nye arkitekter. Rett opphavsfirma var i dette tilfelle Henning Larsens tegnestue med et prosjektkontor i Trondheim ledet av Per Knudsen. 

Ikke nok med dette. Over alt i bladet eksponeres en manglende historiekunnskap: NALs æresmedlem Kjell Lund har blitt til Nils Lund i alle angivelser, og norsk arkitekturs nestor Nils Slaatto har blitt til Kjell Slaatto. 

Et spørsmål om opphavsrett

En juridisk avklaring er derfor på sin plass: Opphavsrett, ifølge åndsverksloven for arkitektur, ble utredet for NAL av juristprofessor Jon Bing i 2002. Han skriver at «opphavsrett må alltid knyttes til person, og at et arkitektkontor aldri vil kunne være opphavsmann. Når man skal bestemme hvilken fysisk person som er opphavsmann, kan man på en måte «følge pennen», det er den person som gir verket dets utforming som er opphavsmannen». Han omtaler dessuten fellesverk når flere bidrar. I tillegg gjelder markedsføringsloven, og i jubileumsnummeret markedsføres ofte feil firma.

Jeg skal nevne noen av feilene der jeg selv har førstehåndskunnskap som ansatt hos arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto. Disse to og deres personlige firma er forbigått i følgende landskapskanoner: Park for Det Norske Veritas, Studenterlunden og Eidsvolls plass, Norges Banks hager og Bankplassen. For interiør er de forbigått for Paviljongen friluftsrestaurant i Studenterlunden, Asker Rådhus, Det Norske Veritas og Norges Bank.  For bygningen Norges Bank er det oppgitt Lund + Slaatto arkitekter, et aksjeselskap opprettet etter at bygget var ferdig hvor Nils Slaatto aldri har vært ansatt - altså feil markedsføring.

For min egen del er jeg forbigått for Regjeringskvartalets utearealer, det mest omfattende anlegget innenfor landskapskanonene. Rett forfatter er her arkitektfirmaet Lunde & Løvseth AS i samarbeid Sundt Thomassen AS, ved arkitektene Morten Løvseth, Ivar Lunde og Jon Inge Bruland og landskapsarkitekt Willy Thomassen.

Bryter tradisjon

Jubileumsnummeret er ikke ifølge Åndsverksloven og Markedsføringsloven. Arkitektur N bryter en lang tradisjon som fanevokter for opphavsrett for arkitektur. Informasjonen i bladet må dessverre kategoriseres som alternative fakta.

Dersom de feilaktige forfatterangivelsene blir stående, innføres en ny tradisjon som kan ha følgende konsekvenser sett sammen med de nye firmastrukturene man nå ser der store ingeniørkonsern kjøper opp arkitektfirmaer: Ved neste jubileumsnummer er de viktigste bygg tegnet av ingeniørkonsern som Multiconsult, Norconsult, Rambøll og AsplanViak mv. Eksempel er det nye Regjeringskvartalet og Universitetet på Ås. Hvor blir arkitekten av?