Arkitektnytt

Kun de to ansvarlige i organisasjonene reagerer snurt og hevder i et innlegg i Arkitektnytt i desember at jeg misforstår. Intet er bedre enn om jeg gjorde det, men innlegget fra de to fjerner i så fall ikke mange av mine misforståelser. I stedet blir jeg forsynt med utenomsnakk om AHOs manglende deltagelse. Som om man i Josefines gate har sittet og ventet på mailer fra skolene og derfor har unnlatt å invitere oss inn. Etter hva jeg er kjent med ble «Styringsdokument for prosjektet Systematisk etterutdanning for arkitekter – i en kompetansedrevet byggenæring» (SEU) lagt fram allerede i oktober 2012.  Skolene var ikke tatt med på råd. Heller ikke senere er vi blitt invitert inn. Dette dokumentet ble først sendt NTNU, BAS, UMB og AHO nå i begynnelsen av januar som forberedelse til et informasjonsmøte der NAL og Arkitektbedriftene førstkommende torsdag (9.1) redegjør for prosjektet slik det er utviklet gjennom det siste halvannet år. Det ligger ikke bare en unnlatelse her, men en grov feilprioritering som man bør være voksen nok til ikke forsøke å bortforklare. At NAL i 2010 torpederte det felles forsøket på å skape en ny etterutdanningsorganisasjon, gjør ikke skolenes tillit til NAL i denne saken større.

 

Etter å ha brukt mye av mitt faglige liv til å drive etterutdanning, i stor grad i samarbeid med NAL, tør jeg å hevde at vår felles interesse er å utvikle tilbudet om livslang læring for vår profesjon. Skolenes første bekymring er at NAL og Arkitektbedriftene synes å ønske å bygge opp en ny ambisiøs institusjon for etterutdanning ved siden av de etablerte skolene. Vår andre bekymring er at en intensjon med SEU synes å være å etablere et systematisk etterutdanningsopplegg som både er obligatorisk og formelt kvalifiserende. Man arbeider for å definere kompetanseprofiler ervervet etter ferdig universitetsutdanning og gjør godkjenning avhengig av denne ervervete kompetanseprofilen.

 

Dette er problematisk fordi vegen inn i arkitektfaget blir vanskeligere og dyrere for dem vi utdanner. Forbindelsen mellom praksis og utdanningsinstitusjonene svekkes og brytes ned. Sjansene er store for at de byråkratiske systemene for godkjenninger og kvalitetssikring som innhyller og tåkelegger yrkesutøvelse blir ytterligere styrket. Utdanningskvaliteten svekkes ved at nye, parallelle, privatfinansierte og pliktige systemer bygges opp for å gjennomføre utdanning som universitetene i dag er utmerket rustet til å gi.

 

AHOs oppfatning er at et etterutdanningsprogram for arkitekter bør bli etablert som et nasjonalt fellesprosjekt der tilbud fra de ulike aktørene koordineres. Utdanningsstedene bør ha en helt sentral rolle i dette prosjektet og alle parter bør arbeide for å forhindre at vegen inn i arkitektfaget ikke gjøres vanskeligere og dyrere for unge arkitekter. Kvalifikasjonssystemene bør være enkle, transparente og uavhengig av formalisert etterutdanning.