Arkitektnytt

I samarbeid med forskningssenteret for ZEB (Zero Emission Buildings) sendte de tidlig i høst ti unge, håpefulle studenter fra arkitektutdanningen ned til Oslo for å ta del i en nullutslippskonferanse. Det er tydelig at universitetet arbeider mot å løse klimakrisen i verden – det gjelder å tenke nytt!

Etter et møte med miljøvernerne «Protect Our Winters» under sommerens utgave av fjellfestivalen Vinjerock, var det innlysende hvilken mulighet en uslipt arkitektstudent har til å redde den særnorske sfæren. «POW» snakket om å spise mindre kjøtt, og å bruke om igjen klær og møbler. Selv for en arkitektaspirant var det innlysende hvor lite disse hverdagslige karbonfotavtrykkene utgjør i forhold til utslippene fra byggenæringen. Allerede ved semesterstart i Trondheim dukket det opp en mulighet til å kunne bidra til å minke størrelsen på dette avtrykket – en mulighet til å redde snøen. I konkurransen hadde NTNU snekret sammen et opplegg hvor man kunne vinne reise og opphold til en såkalt «ZEB»-konferanse, uten at det gikk an å forstå hvorfor fakultetet ønsket å bruke disse pengene på så ferske «lærlinger». Muligheten pirret likevel nysgjerrigheten, og et raskt søk kunne avsløre at kappestriden dreide seg om nullutslippshus. Etter en rådslagning, iver, mange raske skisser og uortodokse løsninger på verdens klimaproblemer var plutselig et knippe uerfarne arkitektstudenter på vei til Oslo.

Forskere i Trondheim holdt altså på med å finne løsninger for å masseprodusere hus som produserer mer energi enn de bruker (såkalte plusshus). Skepsisen til disse byggene vokste i takt med breddegraden da vi nærmet oss Oslo. For en innbitt nord-østerdøl var det vanskelig å tro på å kunne utnytte solenergi til å bygge et positivt energiregnskap gjennom en vinter med 40 iskalde grader. Optimismen skulle likevel endre seg i løpet av ei helg hovedstaden. ZEB-konferansen kunne nemlig melde om teknologi som skaper mulighet til å fange energi året rundt, gjennom tette bygg, innovative tekniske detaljer, og dessuten teknologi som kan fange energien fra sola både gjennom panel og solfangere. Selv med snø – uten at det egentlig trenger å gå ut over det estetiske ved bygget!

Direktoratet for byggkvalitet messet i det brede om hvilke TEK-standarder regjeringen hadde klart å innføre. Lite ble det sagt om hvilke standarder som må komme for å kunne redde norske klimaregnskap. Hvilket ansvar har politikerne for å kunne redde skiløypene? Det er iallfall tydelig at de høye herrer må sette standarden gjennom fremtidige tekniske krav. Kan det i denne forbindelse være duket for en ZEB-reformasjon? Det er naturlig å anta at arkitekter, med noen år ved tegnebrettet, en eller annen gang har forsøkt å «lure» tekniske krav for å fremme egne hensikter. I denne forbindelse er det kanskje på tide med et generasjonsskifte i hele byggenæringen, der arkitekter og byggherrer uten fordommer kan følge standarden uten at det trenger å gå ut over estetikk eller kvalitet? Allerede i første praksis får unge tømrere ved yrkesfaglig utdanning prentet inn hvor håpløst mye arbeid det er å bygge nullutslippshus. Det samme gjelder til en viss grad i arkitektutdanningen, der informasjonen til nå ikke har vært tilstrekkelig nok, og studenter tror at hele ZEB-hus må være klumpete, trauste, og helt dekket av solcellepanel. «All erfaring» skulle tilsi at man er nødt til å trykke og strekke på teknisk veiledning for å kunne skape vakre bygg ut av det klumpete sjiktet man har av både regler og mineralull.  

Politikerne må trå til. NTNU lever opp til visjonene sine, og er på god vei mot å forenkle tilgangen og flyten av informasjon som viser det faktiske potensialet studentene har til å være med på å forme fremtiden. Kommende TEK-standarder må være formet for som et positivt bidrag, ikke som trauste regler arkitekter arbeider for å unngå! Byggenæringen har en vei å gå, og noen av problemene ligger hos et knippe konservative snekkere, som skal ta unge, håpefulle i lære. Konvensjonelle byggetradisjoner fungerer, og må tas vare på – men hva med morgendagens løsninger? Det må være spennende å bidra til miljøet, og i denne forbindelse er det kanskje nødvendig at arkitekten og håndverkerne tar en runde for å finne innovative løsninger som faktisk er gjennomførbare ute på byggeplass?  

Samarbeidet mellom NTNU og ZEB gir arkitektene muligheten til å være med på å beholde den kalde, norske vinteren. For å oppnå progresjon er det viktig at miljøfokuset holdes ved like, og en gjennomgående holdningsendring blant de unge og lovende vil være både nødvendig, og en pågangsdriver. Tenk hvilke muligheter en miljøpositiv reformasjon kunne gitt for utvikling av teknikk og tektonikk! Kampen mot klimaendringene er menneskehetens største utfordring, og selv om alle bidrag er viktige, må demokratiet sørge for at et grønt fundament ligger som ei rettesnor. Påfølgende arbeid går til de resterende parter, som må utforske mulighetene man har til å minske fotavtrykk innenfor den grønne rammen. Derfor har vi mange spennende år i vente.

Olaf Godtland Røe

Arkitektstudent, 2.klasse ved NTNU