Arkitektnytt

«Jo, det hadde vært kjekt å suse Oslo-Bergen, eller Trondheim-Oslo på 2,5 timer» har vi kanskje tenkt. Og: «Fint om gods kunne flyttes fra veg til skinner - tungtrafikken står jo for 90 prosent av veislitasjen, og det blir mer bærekraftig om passasjerer bruker tog framfor fly.» Vi har kanskje registrert at nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder kortdistanse-flyvinger, og at det er reisevaner, ikke bare befolkningsgrunnlaget, som er utslagsgivende for økonomisk bærekraft.

Norsk grunnfjell og befolkningsmønster er velegnet for bygging og drifting av moderne høyhastighetstog. Så velegnet, at billett- og fraktinntektene kan bidra til å finansiere høyhastighetsbaner i Norge, og nedbetale investeringene inklusive stasjoner og omlastningsfasiliteter i løpet av 30 år, ifølge utredningen til tidligere Deutsche Bahn International. Med andre ord: Ytterst få prosjekter er så lønnsømme.

Og så har vi kanskje ikke tenkt mer på lyntog, før det nå langsomt går opp for oss, at også vi i Norge må halvere klimautslippene innen 2030, og ikke minst: Komme ned til nullutslipp innen 2050. Samtidig er på vei inn i en ny energikrise.

Det er i dette perspektivet at Norsk Bane sine lyntogplaner kan seile opp som nøkkel til utslippskutt og energisparing. Tog har nemlig ett fortrinn som trumfer elektrifisering av alle andre transportmidler: Tog er det mest energieffektive transportmiddelet og det eneste som kan nyttiggjøre seg energien direkte.

Omveien via batterier gir alltid et energitap, og de er dessuten ressurskrevende. For lastebiler, busser eller fly, blir batterier langt større og tyngre enn i privatbiler, noe som i seg selv begrenser lasteevne og rekkevidde. Batteriene vil øke egenvekten til trailere drastisk, som igjen vil gi redusert lastekapasitet og mange flere trailere for å frakte samme mengde gods. Å gå veien om hydrogen gir et energitap på rundt 2/3 i forhold til direkte bruk av elektrisk kraft. Liknende gjelder for ammoniakk og etanol.

Prisene på energi og materialer har eksplodert på grunn av Ukraina-krigen og sanksjoner. Mange motorveiprosjekter vil måtte revurderes, og med fordel erstattes av moderne tog. Både EU og Det internasjonale energibyrået vil ha en tredobling av høyhastighetsbaner innen 2030, av hensyn til både klima og energi. I Norge har vi allerede gode planer, men vi venter ennå på politisk handling. Sett i gang! Norge går glipp av noe stort om ikke lyntog-kompetansen til Norsk Bane blir brukt.

Vil arkitekter og planleggere være en drivkraft for klima og miljø? Skal vi være relevante som stand? Da må vi løfte blikket - fra enkeltprosjekt til de store samfunnsstrukturene. Tenker vi høyhastighetstognett som binder landet sammen, snakker vi om en ny infrastruktur med absolutt behov for planlegger-, arkitekt- og ingeniørarbeid.

I Norge har vi så langt med hell profilert arkitektur gjennom turistveg-toaletter for bilbaserte naturopplevelser. I samme periode har Italienerne engasjert anerkjente kontorer til å utforme stasjonene for høyhastighetstog-nettet sitt - for å verne miljøet. Der finner vi internasjonale størrelser som som Zaha Hadid-, Arup-, og Calatrava Architects. Tenk på alt som må bygges i tillegg til skinnegang: stasjoner, broer, fasiliteter for overgang mellom ulike transportmidler for både personer og gods, m.m.

Hva med en foredragsserie streamet fra landets ulike arkitektforeninger, med innlegg fra Norsk Bane samt europeiske arkitekter og planleggere, om prosjekteringsarbeidet som ligger bak moderne tog som lavutslippssatsing i milliardklassen?

Susanne Urban
sivilarkitekt og byplanlegger