Arkitektnytt

Den 9. juni presenterte Hav eiendom sin visjon for Grønlikaia – et nytt tilskudd til Fjordbyen i Oslo. Planinitiativet, som er utarbeidet av Rodeo arkitekter, bryter med føringene til Bjørvikaplanen av 2003. Det indikerer et positivt skifte i verdier for hva som utgjør en god fjordby. Utviklingen av de resterende utbyggingsområdene i Fjordbyen burde la seg inspirere av Grønlikaia, ved å sette spørsmål ved utdaterte reguleringsplaner og planidealer.

FJORD FOR ALLE

Grønlikaia er containerhavna bak Sørenga og per i dag enden av havnepromenaden mot sørøst. Området strekker seg fra det urbane jordbruket på Losæter til havnevirksomheten på Kongshavn, og er avgrenset av Oslofjorden og Ekebergskråningen. I reguleringsplanen er havnepromenaden plassert på innsiden av bebyggelsen, noe som forhindrer offentlige møtepunkter mellom land og vann, og begrenser utsyn mot Oslofjorden. Det er vel litt selvmotsigende å ha en havnepromenade som ikke er ved vannet? Rodeo arkitekter foreslår å legge til rette for en mer urban fjæreutforming ved å plassere havnepromenaden ved Oslofjorden, samt anlegge kanaler og bukter i den nye kvartalsstrukturen. Hensikten med dette er å tilrettelegge for gunstige løsninger for økt marint biomangfold, og at havnepromenadens aktive byliv ikke skal komme i konflikt med bokvaliteten på boligfeltene, noe man ser klare tendenser til på Sørenga og Tjuvholmen.

Buffersoner

For øvrig foreslår arkitektene å anlegge en folkepark ved utløpet til Alnaelva og omdisponere programmet for strøket. Ved å danne buffersoner mot havnevirksomheten på Kongshavn, og plassere kontorarealer nærmere Oslo S og riksvei 162, vil tiltakene heve bokvaliteten på Grønlikaia betraktelig ved å skjerme for lydforurensing. Det er innlysende at Rewild-rapporten fra Niva (Norsk institutt for vannforskning) for Bymiljøetaten har vært sentral i endringene ireguleringsplanen. Planinitiativet inkluderer Nivas anbefalte tiltak om ut- og innbuktninger i havnepromenaden og en folkepark med naturlik fjærsone ved utløpet av Alnaelva.

FRI VIPPETANGEN

I sommer ble det politisk enighet om å vedta planene for Filipstad, helt vest i Oslo havn. Venstre inngikk en avtale med byrådet om å støtte utviklingen av havneområdet, på premissene at den nåværende cruisekaien skal bli fjernet; at det blir utredet en mulighetsstudie for fergeterminalstrukturen for hele Oslo, og at 40 andre punkter blir endret. Omreguleringen åpner opp for at svakhetene ved reguleringsplanen, som tidligere har blitt sterkt kritisert, kan bli bearbeidet for å bedre imøtekomme de urbane og marinbiologiske behovene i området. Det gjenstår å se om planarbeidet vil ta høyde for kritikken. Oppstart av planarbeidet for Vippetangen er smått i gang. Oslo kommune har som ambisjon å gjøre området til et friområde med torg, park, ny cruiseterminal og en publikumsattraksjon – badeland, museum og akvarium er blitt nevnt i den sammenhengen. Et friområde vil være gunstig for Vippetangen, men dersom det inkluderer en cruiseterminal vil det underbygge kvaliteter i Bjørvika.

CRUISE- OG FERGETERMINALKABAL

Cruisebåter legger enorme beslag på urbane kvaliteter i Bjørvika. De historiske siktlinjene mellom Maria- og Hallvardskirken og Akershusfestning, som har vært førende i utviklingen av Fjordbyen, blir hemmet. Cruisebåter vil tidvis være et fremtredende element i silhuetten til Oslo sentrum, ved å opptre som en barriere mellom øst og vest. Er det noe man virkelig ønsker? Mulighetsstudie for fergeterminalstrukturen, åpner opp for at cruise og ferger kan fjernes fra bybildet i sentrum. Kongshavn har tidligere blitt nevnt som en mulig lokasjon for en ny fergeterminal. Ved å plassere cruise- og fergeterminaler på samme havn, kan man begrense belastningen på det marine biomangfoldet i indre Oslofjord, og sammenslå annen nødvendig infrastruktur. Tilknytningen til Grønlikaia kan gjøre det aktuelt å forlenge traseen til fjordtrikken, som har en planlagt trase mellom Filipstad og Jernbanetorget, til ferge- og cruiseterminalene ved Kongshavn via Grønlikaia.

SANNHETENS ØYEBLIKK

Søkelyset på ferge- og cruisebåter, og manglende oppmerksomhet på marint biologisk mangfold, har vært utfordringer ved planidealene i utviklingen av Fjordbyen. Den gjenstår å se hvordan kabalen med cruise- og fergebåter løses. Dersom cruise- og fergeterminalene og fjordtrikken havner på Kongshavn vil det symbolisert en klar begynnelse på Fjordbyen, og samtidig legge til rette for bedre byrom langs hele havnepromenaden. Det kommende planarbeidet kan enten bli sett tilbake på som en tapt mulighet eller som gjenløsningen av Fjordbyen.