Debatt
Er dette virkelig det ypperste?
Engasjerte Arkitekters Landsforbund, v/Ruben Triamani. Innlegget er skrevet under pseudonym.
14. november 2006
Engasjerte Arkitekters Landsforbund tipser om oppslaget i Morgenbladet 3. november 2006, om siste Byggekunst og utstillingen «Norsk samtidsarkitektur 2000-2005».
Hvorfor er akkurat disse prosjektene valgt ut? Er disse prosjektene virkelig det ypperste av norsk arkitektur de siste fem årene?
Norsk arkitektur har etter hvert fått en sterk posisjon i internasjonal sammenheng. Under en oppsummering og bedømming av de 50 beste byggene fra 2000-2005 er det essensielt at arbeidet er grundig og reelt. Det er i fagets interesse at posisjonen forvaltes på en korrekt måte, da denne listen brukes som referanse på norsk arkitekturs kvalitet.
Vi i EAL har i den forbindelse noen spørsmål, og et par konstateringer.
Hvem bestemmer de forhåndsutvalgte 120 bygningene?
Redaktør i Byggekunst Ingerid Helsing Almaas hevder i artikkelen at hun ikke akkurat blir nedringt av arkitekter fra distriktene som ønsker å publisere prosjekter i Byggekunst. Hvis prinsippet «den som skriker høyest» er utslagsgivende for å havne i forhåndsutvalget, foreslår vi at en bør vurdere en annen måte å samle prosjekter til forhåndsutvalget på. Ikke alle kontorer har annledning til å drive offensiv markedsføring, dette betyr allikevel ikke at de ikke er i stand til å skape kvalitetsarkitektur.
En løsning kan være å gi NALs medlemmer innflytelse over dette utvalget.
Ikke alle medlemmene i EAL står bak dette forslaget. Her er medlemsmassen delt i to blokker. Men vi er alle enige om at det er svært vanskelig for Byggekunst og Arkitekturmuseet å holde oversikt over det uoversiktlige.
Derfor må det utarbeides en metode som letter dette arbeidet foran neste utstilling. Oslo er stort, og det er vanskelig nok å holde oversikt der.
Mange gærne folk.
Er det en form for arkitektonisk onani, suge egen pupp, eller rett og slett å mele sin egen kake, når to kontorer samarbeider tett ved en anledning, når det ene kontoret ved neste anledning gir en pris til det andre?
Tåkelegges juryarbeidet ved å trekke inn en internasjonal arkitekt? Hvilke forutsetninger har han for å bedømme de ulike prosjektene? Blir han tatt med rundt til de ulike byggene? Eller kjører man en rødvinslanghelg/workshop der en vurderer foto? Det er ikke en ordinær konkurranse, der de ulike prosjektene har samme tomt/problemstilling.
Vi konstaterer også at det er lagt ned et fint arbeid i å dele opp utstillingen i kategorier. Vi hadde egentlig ikke tenkt å kommentere dette, men klarer ikke dy oss. Det er vel og bra å tenke nytt «out of the box» eller det å være «on some next shit» før alle andre. Men vi i Engasjerte Arkitekters Landsforbund mener man bør akte seg vel for å proklamere at man har funnet opp atombomben, mens man presenterer en kruttlapp-pistol.
Er det mulig at Trondheim, med et tungt fagmiljø, kun klarer å produsere ett bygg som vurderes godt nok til en liste på 50 verk de siste fem årene?
Vestlandsalibiet i juryen er en representant fra Bergen. Hans kontor er representert ved to solide prosjekter. Er det mulig at han kanskje ikke burde sittet i juryen? (Inhabiliteten ble kanskje løst ved at han tok seg en luftetur. Resten av juryen er såpass kompetente og dyktige i faget, at det i og for seg er uproblematisk)... Vi trekker det tilbake.
Rogaland er den regionen som har hatt høyest byggeaktivitet de siste fem årene. Regionen er representert ved ett kontor. Hvis det er slik at ingen andre prosjekter holder høy nok kvalitet, foreslår vi i Engasjerte Arkitekters Landsforbund at arkitekter fra Rogalands-området legger ned, og i stedet henviser til arkitekter i Indre Oslofjord.
Slik kan en maksimere sannsynligheten for at det ferdige prosjektet holder høy kvalitet. Videre slutter vi oss til Ingerid Helsing Almaas' uttalelser.
Arkitektonisk kvalitet er uavhengig av geografi. Så ifølge samtidsarkitektur-utstillingen 20002005 er det primært i Oslo det skapes interessant arkitektur. Vi vil videre tilføye at resten av landet bør vise litt større takknemlighet når arkitekter fra Oslo er såpass rause og bygger utenfor Indre oslofjord.
Ellers ønsker vi i ELA å rette en stor takk til Ingerid Helsing Almaas.
Måten hun saklig avvæpner artikkelen i Morgenbladet på er eksemplarisk. Vi har ekstremt høy respekt for din faglige tyngde og kunnskap som du så ofte øser ut.
Håper vi kan få noen svar.
Norsk arkitektur har etter hvert fått en sterk posisjon i internasjonal sammenheng. Under en oppsummering og bedømming av de 50 beste byggene fra 2000-2005 er det essensielt at arbeidet er grundig og reelt. Det er i fagets interesse at posisjonen forvaltes på en korrekt måte, da denne listen brukes som referanse på norsk arkitekturs kvalitet.
Vi i EAL har i den forbindelse noen spørsmål, og et par konstateringer.
Hvem bestemmer de forhåndsutvalgte 120 bygningene?
Redaktør i Byggekunst Ingerid Helsing Almaas hevder i artikkelen at hun ikke akkurat blir nedringt av arkitekter fra distriktene som ønsker å publisere prosjekter i Byggekunst. Hvis prinsippet «den som skriker høyest» er utslagsgivende for å havne i forhåndsutvalget, foreslår vi at en bør vurdere en annen måte å samle prosjekter til forhåndsutvalget på. Ikke alle kontorer har annledning til å drive offensiv markedsføring, dette betyr allikevel ikke at de ikke er i stand til å skape kvalitetsarkitektur.
En løsning kan være å gi NALs medlemmer innflytelse over dette utvalget.
Ikke alle medlemmene i EAL står bak dette forslaget. Her er medlemsmassen delt i to blokker. Men vi er alle enige om at det er svært vanskelig for Byggekunst og Arkitekturmuseet å holde oversikt over det uoversiktlige.
Derfor må det utarbeides en metode som letter dette arbeidet foran neste utstilling. Oslo er stort, og det er vanskelig nok å holde oversikt der.
Mange gærne folk.
Er det en form for arkitektonisk onani, suge egen pupp, eller rett og slett å mele sin egen kake, når to kontorer samarbeider tett ved en anledning, når det ene kontoret ved neste anledning gir en pris til det andre?
Tåkelegges juryarbeidet ved å trekke inn en internasjonal arkitekt? Hvilke forutsetninger har han for å bedømme de ulike prosjektene? Blir han tatt med rundt til de ulike byggene? Eller kjører man en rødvinslanghelg/workshop der en vurderer foto? Det er ikke en ordinær konkurranse, der de ulike prosjektene har samme tomt/problemstilling.
Vi konstaterer også at det er lagt ned et fint arbeid i å dele opp utstillingen i kategorier. Vi hadde egentlig ikke tenkt å kommentere dette, men klarer ikke dy oss. Det er vel og bra å tenke nytt «out of the box» eller det å være «on some next shit» før alle andre. Men vi i Engasjerte Arkitekters Landsforbund mener man bør akte seg vel for å proklamere at man har funnet opp atombomben, mens man presenterer en kruttlapp-pistol.
Er det mulig at Trondheim, med et tungt fagmiljø, kun klarer å produsere ett bygg som vurderes godt nok til en liste på 50 verk de siste fem årene?
Vestlandsalibiet i juryen er en representant fra Bergen. Hans kontor er representert ved to solide prosjekter. Er det mulig at han kanskje ikke burde sittet i juryen? (Inhabiliteten ble kanskje løst ved at han tok seg en luftetur. Resten av juryen er såpass kompetente og dyktige i faget, at det i og for seg er uproblematisk)... Vi trekker det tilbake.
Rogaland er den regionen som har hatt høyest byggeaktivitet de siste fem årene. Regionen er representert ved ett kontor. Hvis det er slik at ingen andre prosjekter holder høy nok kvalitet, foreslår vi i Engasjerte Arkitekters Landsforbund at arkitekter fra Rogalands-området legger ned, og i stedet henviser til arkitekter i Indre Oslofjord.
Slik kan en maksimere sannsynligheten for at det ferdige prosjektet holder høy kvalitet. Videre slutter vi oss til Ingerid Helsing Almaas' uttalelser.
Arkitektonisk kvalitet er uavhengig av geografi. Så ifølge samtidsarkitektur-utstillingen 20002005 er det primært i Oslo det skapes interessant arkitektur. Vi vil videre tilføye at resten av landet bør vise litt større takknemlighet når arkitekter fra Oslo er såpass rause og bygger utenfor Indre oslofjord.
Ellers ønsker vi i ELA å rette en stor takk til Ingerid Helsing Almaas.
Måten hun saklig avvæpner artikkelen i Morgenbladet på er eksemplarisk. Vi har ekstremt høy respekt for din faglige tyngde og kunnskap som du så ofte øser ut.
Håper vi kan få noen svar.