Arkitektnytt

Ålesund er kjent som jugendbyen i Norge, da den gjenoppstod etter bybrannen i 1904. Men Trondheim har faktisk flere jugendbygninger enn i Ålesund, men ikke like konsentrert. Gode eksempler er E.C. Dahls Stiftelse bygget i 1908 og leiegårdskomplekset Det Engelske Kvarter i Arkitekt Christies gate fra 1904, begge med Johan Osness som arkitekt. Hovedpostkontoret fra 1911 med Karl Norum som arkitekt, er også et godt eksempel. 

Den største samlingen av jugendbygninger i verden finner vi i Latvias hovedstad Riga, med over 700 bygninger. Mens Riga ikke en gang vurderer å tape en eneste en av disse, skal bystyret i Trondheim snart ta stilling til om det er noen vits i å la noen jugendbygninger som fronter Elgeseter gate bestå – vi har jo tross alt 305 bygninger i jugendstil registrert i Trondheim, så pytt, pytt ... 

Bygningene som er mest utsatt for riving, og som det snart skal stemmes over, er Elgeseter gate 4, 6 og 30B. Hovedargumentet for de som går inn for riving er visstnok å bedre trafikksikkerhet og -fremkommelighet. 

Mens rive-debatten pågår fortsetter NTNU med planleggingen av den nye universitetsutvidelsen rundt Gløshaugen, med fokus ned mot Elgeseter gate hvor nettopp Elgeseter gate 4 og 6 ligger. Her vil de to bygningene ikke bare kunne minne studenter, lærere og forskere om at Trondheim faktisk har en stolt historie og som vil kunne prege området på en positiv måte. Ikke bare vil de to bygningene representere en ønsket historisk forankring for universitetet men også som kulturbærere for universitetsutvidelsen. 

De vil også kunne demonstrere at Trondheim kommune er genuint opptatt av gjenbruk av bygninger. Med sine generøse takhøyder og romslige planløsninger egner de seg spesielt godt til transformasjon for alternative formål. De vil kunne bli spennende hybelhus, men også kvalitetsrike «workspaces» som lett vil kunne inngå i universitetets nye «hub».

Det er flere som har hevdet at bygningene ikke inngår i noe kulturmiljø eller sammenheng og at det styrker saken for riving. Dette må vel bero på en misforståelse, da i tillegg til å ha høy verdi som enkeltstående og umistelige bygårder i jugendstil – inngår de absolutt i et kulturmiljø: Det er mange bygninger i jugendstil i Elgeseterområdet. Magnus den Godes gate er et sammenhengende bygningsmiljø i jugendstil, med hjørnegården 31B som en avgjørende og viktig brikke.

De to gårdene i Elgesetergate 4 og 6 er sammen med husrekken av jugendgårder i Bergljots gate og to jugendgårder i Klostergata del av et jugendkvartal.

I tillegg er Elgeseter gate 4, 6 og 30 b også blant de mest eksponerte jugendbygninger i byen. 

Det er ofte utfordrende å få gjennomslag for synspunkter knyttet til arkitektur og kultur, eller kvalitet istedenfor kvantitet. Da er det godt å kunne ty til gode og overbevisende økonomiske argumenter, og om dette står det følgende i kommunens saksfremlegg: 

«... Entreprisekostnad for å rive Elgeseter gate 4, 6 og 30B er estimert til 17,5 millioner kroner. Inkludert påslag for byggherrerelaterte kostnader, usikkerheter, rigg og merverdiavgift vil en total differanse mellom å rive og bevare bygningene være på ca. 38 millioner kroner i favør av bevaringsalternativene.» 

Hovedargumentet for riving er visstnok ikke økonomisk motivert, men fortsatt å bedre trafikksikkerhet og -fremkommelighet. Det samme saksfremlegget tar også opp dette spørsmålet: 

«Det er ikke nødvendig å rive Elgeseter gate 4 og 6 for å gi god fremkommelighet, bedre trafikksikkerhet eller bedre trafikkavvikling». 

Hvilke andre argumenter gjenstår da å stemme over for bystyrerepresentantene? La oss satse på at de besinner seg!

Innlegget har tidligere stått på trykk i Adresseavisen.