Arkitektnytt

Dette er ikke bare uaksebtabelt for arkitekter som fagstand og utdanningsinstitusjonene som utdanner dem, men det er også særdeles uhensiktsmessig i en tid der fokus heller burde være på tverrfaglig samarbeid og innovasjon.

 

Osloregionen er inne i en utfordrende periode preget av økt tilflytting og boligknapphet i kombinasjon med boligspekulasjon og et opphetet boligmarked. Marka skal bevares, eksisterende byområder skal transformeres, og det skal tilrettelegges for bedre offentlig kommunikasjon.

 

Det jobbes langsiktig innenfor overordnete målsetninger for klima-og miljø, og med målsetning om at Osloregionen skal være et godt sted å besøke, bo og arbeide. Her bidrar arkitekter på flere nivåer fra overordnet byplannivå ned til mindre boligprosjekter, i offentlig og privat sektor. 

 

Siraj sine stigmatiserende uttalelser om arkitektstanden som helhet i denne sammenheng er alvorlig. Som Norges største boligbygger har OBOS et samfunnsansvar. Å tilrettelegge for debatt er bra, men ikke når dette skaper avstand mellom parter som samfunnet er best tjent med at drar i samme retning.

 

Helhetlig gode bolig- og byutviklingsprosjekter krever samarbeid mellom utbyggere, det offentlige, entreprenører, arkitekter og andre konsulenter. Dette fordrer en form for gjensidig respekt og forståelse for den kompentansen som de ulike partene besitter. Jeg tror ikke det kan nevnes ett eksempel på prisverdig arkitektur oppført de senere årene der denne forutsetningen ikke har vært til stede.  

 

OBOS sitt styre, medlemmer og generalforsamling burde forvente en mer ansvarlig og konstruktiv opptreden fra sin ferske konsernsjef. 
 

Utspillet fra direktørene i OBOS og Selvaag på boligkonferansen forsterker ellers vår bekymring for at nettopp disse to direktørene sitter i «Boligvekstutvalget» nedsatt av Oslo kommune. Utvalget skal komme med forslag til hvordan man kan øke tempoet i boligbyggingen i hovedstaden. Utbyggersiden er overrepresentert. Siraj og Schumanns holdninger gjør det betimelig å igjen spørre om ikke utvalget burde utvides til også å inkludere representanter fra Norske Arkitekters Landsforbund, såvel som andre relevante faggrupper.
 

Kommunale politikere bør ikke være naive i forhold til hvilke markedskrefter OBOS og Selvaags direktører representerer, og hvilken fagkompetanse og samfunnsverdier de altså ikke representerer.
 

OBOS gikk i 1982 fra å være et boligbyggelag i et prisregulert marked, til å bli en boligbygger som konkurrerer på samme vilkår som andre private utbyggere. De opplever som flere utbyggere en rekordhøy inntjening. Samtidig motsetter direktøren seg offentlige kvalitetskrav og synes å se det nødvendig å kutte vekk bolig- og bykvaliteter som arkitektene anbefaler. Argumentasjonen er lite overbevisende, og neppe til gavn for hverken byen eller sluttbrukeren.
 

Caroline Støvring, styreleder i OAF