En merkelig fremstilling av presidentvalget i Arkitektforbundet
Førstkommende lørdag skal det velges ny arkitektpresident. Valgkomiteen har innstilt på en kandidat fra Bergen og en visepresidentkandidat fra Tromsø. Det foreligger ingen begrunnelse for forslaget.
Lotte Sandberg legger bredsiden til i Aftenposten i går med å sverte Peter Butenschøn som kandidat til presidentvervet i NAL. Det er et mysterium for oss at Aftenposten går til angrep på Peter Butenschøn med anklager om at han er konfliktskapende og for gammel til å være president i Norske Arkitekters landsforbund (NAL)!
Aftenpostens ensidige angrep på motkandidaten er i tillegg vanskelig å forstå i den aktuelle situasjon som norske arkitekter nå befinner seg i. Sandberg velger i sin artikkel elegant å overse vedkommendes allsidige bakgrunn og erfaring. Vi finner derfor grunn til å gi en nærmere begrunnelse for vårt forslag på Butenschøn som ny arkitektpresident.
Den situasjonen som NAL nå befinner seg i, og det svake markedet for arkitekter som vi er på vei inn i, krever etter vår mening en sterk president med solid organisasjonserfaring, en dyktig debattant både skriftlig og muntlig. For dem som fortsatt har nedturen rundt 90-tallet friskt i minne, med stor ledighet blant arkitekter (mer en 1/3 av arkitektene var uten arbeid i 1990), vil det være av større betydning nå enn på lenge å ha en slagkraftig president.
I tillegg mener vi at det i denne krevende tiden er behov for en president som bor i hovedstadsområdet, og som derved daglig vil kunne skjøtte presidentvervet. Mer enn noensinne i organisasjonens historie, trenger vi en president som er tilgjengelig daglig; i Arkitektenes Hus, i møter, i departementene, i riksmediene, og som er i stand til å prioritere arbeidet. Vi mener det er viktig å ha en president som kontinuerlig kan fronte organisasjonen og arkitektenes engasjementer i offentligheten, og som kan spille sammen med administrasjonen.
Vi mener at Peter Butenschøn er den best skikkede til å fronte NAL i den vanskelige tiden vi står overfor. Butenschøns faglige og organisasjonsmessige erfaring vil komme særdeles godt med, i tillegg til hans betydelige evner som skribent og debattant. Han har på vår forespørsel stilt seg til rådighet, og har selv overhodet ikke drevet noen form for kampanje.
Kanskje det nå, mer enn noen gang tidligere, er behov for en president med betydelig kunnskap og erfaring?
Gudmund Stokke og Ole Wiig
25. november 2008