Arkitektnytt

Aker og Røkke har introdusert sitt World Ocean Headquarters, også kalt Det Store Blå, med stor bravur og skrøpelig retorikk. Dette skal bli et hovedkvarter for verdenshavene og vil med sin høyde på circa 200 meter bli Nordens høyeste bygning. Til sammenlikning er Oslos høyeste bygg, Plaza Hotel, 117 meter. Underlig nok beskrives det som et  «campus», men i en hierarkisk høyhus-konstruksjon. Fordelingen av arealene er omtrent 30 prosent forskning, 30 prosent hotell og 30 prosent kontor + 10 prosent tilhørende arealer.

Argumentasjonen for høyden er at bygget skal påminne oss daglig om viktigheten av havforskning. Det Store Blå vil sees av store deler av beboerne rundt Indre Oslofjord.  Vi vil trekke gardinen til side om morgenen og bli minnet om at Norge er et viktig medspiller i maritim forskning og fremtid. Og det må jo anses som en god start på dagen? Men hvorfor skal vi bare bli påminnet det maritime? Hvorfor skal for eksempel ikke skog og mark, jungel og kanskje ulv også få sitt høyhus – Det Store Grønne?

Erna på plass

Statsministeren var forbausende nok til stede ved presentasjonen. Ikke alle privatfinansierte prosjekter får et slikt celebert besøk. Hun virket begeistret, men sa lite. Ordføreren i Sandvika var begeistret. Arkitektprofessor noe som kan sees best på DN-tv i en forestilling som >span class="s2">nok vil være til inspirasjon for komikere i årevis fremover.  Superlativene haglet over Det Store Blå: «et internasjonalt kraftsenter», «konstant påminnelse om forsøpling i havet», «500 hotellrom dedikert til havforskere», etc.

Etter nedslående behandling i kommunestyret i Sandvika, foreslo en bergenser å flytte tårnet til Bergen. Fra flatlandet på Fornebu til byen mellom de syv fjell. Sikkert til stor bekymring for Det Store Blå-arkitekt Gert Wingårdh,  viden kjent for følsom tilpasning av arkitektur til terrenget. 

Må ikke blandes

Men i kampens hete har man glemt at diskusjonen har to dimensjoner: Prosjektets innhold (World Ocean Headquarters) og prosjektets arkitektur (Det Store Blå), og disse to må ikke sammenblandes. En stor del av polemikken går på om Aker og Kjell Inge Røkkes egentlige intensjoner er drevet av profitt eller idealisme. Trekker man pusten et øyeblikk og aksepterer at Aker og Kjell Inge Røkke har de beste intensjoner bak World Ocean Headquarters, så kan tiltaket bli et stort tilskudd til Norges maritime profil. Da må intensjonen heies frem. Da sitter vi igjen med det arkitektoniske uttrykket.

Samtidig som Det Store Blå presenteres, arbeider Oslo Havn med prosjektet Byøya – en ny øy i Bunnefjorden. Ideen fra 2012 ble relansert av Oslo Høyre i januar, og er et svar på spørsmålet om hvordan man skal bli kvitt bergmasse fra Fornebubanen. En ny øy i Oslofjorden er uansett en usedvanlig spennende tanke. 

En ny øy tar opp en rekke problemstillinger som man globalt må ta stilling til: Hvordan man bærekraftig kan utnytte de 71 prosent av jordens overflate som havet representerer, hvem eier havet juridisk, kan en øy være selvberget og samtidig styrke aquakulturen, hvordan unngå å bebygge dyrkbar mark, hvordan lage nye økologiske bysentra fra scratch, og så videre. 

Samspill med moder jord

Aker og Kjell Inge Røkke uttrykker høye ambisjoner ved å lage et kraftsenter – et campus – for maritim forskning, kunnskapsbaserte institusjoner, bærekraftig fiskeri og ocean management. Et høyhus alene ute på flatlandet kan kanskje fungere som monument over en mann og hans selskap, men representerer ellers et foreldet arkitektonisk og organisatorisk holdning. 

Et bygg blir ikke automatisk ikonisk eller symbolsk ved å tårne over sine naboer, men ved dristighet og nytenkning. World Ocean Headquarters burde derfor omfavne Byøya-prosjektet.  En ny øy vil være det ultimate forskningslaboratoriet, med havet i helhetlig samspill med moder jord. Ikke 60 etasjer høyt, for som i så mye annet, er det ikke størrelsen det kommer an på.  En øy, tilkoplet fastlandet med en undersjøisk hyperloop, gir muligheter for organisatorisk fleksibilitet, utprøving av urbane og maritime teknologier og verdier, og fungerer som et fullskala laboratorium i menneskehetens tjeneste. Det hele i samspill med båtliv, strandliv  og andre offentlige friluftsaktiviteter – og kan samtidig være hjemmehavn for Røkkes havforskningsfartøy REV-Ocean. Ved et grep som dette vil Kjell Inge Røkke og Aker vise at de vil gjøre Oslo til verdenshavenes hovedstad – og samtidig spare bergenserne for Det Store Blå.