Arkitektnytt

I den norske debatten har journalist Fredrik Drevon kritisert Nordics arbeid i Tyrkia. Snøhettas arbeider i Midtøsten er også tema. Arkitektmiljøet kunne kanskje møtt Drevons debattinitiativ på en mer konstruktiv måte. Men de som rammes av kritikken, føler vel at de blir uthengt og karakterdrept.
 

Men det må de tåle. Demokratiet fordrer at vi har kritisk distanse, uten at surdeig utvikles. Den norske debatten må utvides forbi fronten hvor Nordic og Snøhetta befinner seg, til diskusjoner om hvor grensene for vårt daglige etiske ansvar går. Vi kan enten bli konkrete eller mer universelle. 
 

Jeg velger en blanding fra ti tenkte etiske dilemma fra arkitektfirmaet Tegn i Tiden, forkortet Tegn. Mange av eksemplene er valgt fra min åttende bok «Corruption the Nobel way», som ble lansert på Architectural Association i London i januar 2015. I boken spør jeg om vi som nasjon er blitt korrumpert av rikdommen, om det er en egen nobel form for korrupsjon vi har utviklet, hvor vi under dekke av Nobelprisens godhet er blitt til grådige, kyniske profitører.

 

 1. Tegn sitt vakre atomkraftverk

Norge har vedtatt å ikke bruke atomkraft i sin energiforsyning, likevel eksperimenterer man på Kjeller for å bedre atomsikkerheten globalt. Er atomkraft etter Fukushima en etisk akseptabel energikilde, og blir den mer etisk av at bygningene er arkitektoniske perler?

 

2. Tegn sin vakre våpenfabrikk

Norge er en av verdens per capita største våpenprodusenter og -eksportører. Er dette forenlig med den årlige utdelingen av Nobels Fredspris? Nobels testamente beskrev jo hvordan prisen skulle gå til arbeidet for fred og reduksjon av stående hærer. Hvem har tegnet Kongsberg våpenfabrikk eller Nammos produksjonslokaler, og hvorfor diskuterer vi ikke disse arkitektenes engasjement?

 

3. Tegn sin vakre bombefly-hangar

Ingen land i verden, utenom USA, har deltatt i så mange bombetokt som Norge siden 1990-årene. Vårt største engasjement var i Libya, hvor ingen slapp flere bomber enn norske fly. Våre piloter og bombefly trener i Norge. Hvordan vurderer man arkitekter som sloss om å få oppdragene med å tegne bombeflyhangarene? Og kan et firma som har bygget opp sin portefølje og rikdom på oppdrag fra Forvarets bygningstjeneste, med god samvittighet tegne minnesmerker for de som drepes av kuler fra våpen? Kan man tjene mange herrer samtidig?

 

4. Tegn sin vakre forskningsstasjon i Antarktis

Norge er en territorial stormakt. Norskkontrollerte områder utenfor fastlands-Norge er ni ganger større enn fastlandsarealet. Solen går faktisk aldri ned i Norge! Vi utvinner kull på Svalbard og olje og mineraler andre steder. Vi driver forskningsstasjoner i Antarktis. Er vi derved en kolonimakt som utnytter andre? Er arkitekter som tegner slike forskningsstasjoner og derved server kolonimakten, medløpere 
i koloniseringen?
 

5. Tegn sin Guantánamo-base drevetmed fornybar energi

Røkke-kontrollerte selskaper i Norge og USA hadde i mange år kontrakten på vedlikeholdet av Guantánamo-basen. Kværner Process Services leverte water, energy and shelter. Shelter? De ble pushet til å kommentere etikken i dette og mente at de drev miljøvennlig fordi de hadde etablert en vindmølle på stedet. 
Er tortur OK da, hvis energien som brukes er miljøvennlig? Er de arkitektene som arbeider for Røkke medansvarlige?

 

6. Tegn sitt  hovedkontor for Statoil i Stavanger

Da Statoil søkte arkitektfirma til å tegne deres nye hovedkontor på Forus, ville mange høyt profilerte arkitektkontor, som ellers er opptatt av miljø og som har snakket mye om klimaendringer, og hvordan vi må redusere og utfase bruken av olje, ha oppdraget for Big Oil. Er det dobbeltmoralsk?

 

7. Tegn sitt Statoil-bygg på Fornebu

Statoil har vært korrupsjonsplaget på samme vis som Yara og Telenor. Alle tre er firma som norske arkitekter gladelig arbeider for. Ja, de løper etter dem. Statoils kontor på Fornebu er tegnet av norske arkitekter. Hva er forskjellen på det oppdraget og på Snøhettas arbeider 
for Saudi Aramco? De er vel alle betalt for å bedre arbeidsmiljøet for klimaødeleggende Big Oil?

 

8. Tegn sin geopark forskjønner oljen

Oljens skader på klima og miljø er vel udiskutabel? Men bidrar arkitekter til å skjønnmale virksomheten ved å lage vakre oljeanlegg og bygninger for oljeselskap? Hvis det er kritikkverdig, hva kan man da si om ufarliggjøring av oljeindustrien med en prisbelønt og arkitekttidsskriftrost geopark? Den består av morsomme oljeinstallasjonsrør og ventiler som barna leker i, og som vel sender budskapet om at olje er gøy, fargerikt og ufarlig?

 

 9. Tegn sine rikfolksboliger

Tjener arkitekter kun utbyggeren ved å tegne luksusleiligheter? Er de da medansvarlige for boligkrisen? I enkelte hovedstadsprosjekter kjøper jo spekulanter opp halvparten av boligene som investering og lar dem stå tomme. Arkitektskolene bruker boligkrise som oppgavetema. En mer ansvarlig generasjon vokser kanskje opp, hvis den da ikke snur kappen etter vinden og pengestrømmen. Men hva med dagens generasjon? Er vi skyldfrie?

 

10. Tegn sin yrkesorganisasjon

Dagens Næringslivs bokanmelder, Bjørn Gabrielsen, hadde 4. juni en artikkel på trykk om hvordan bøker anmeldes i norske redaksjoner, hvordan kameraderi avgjør hvem som omtales, og hvilken omtale de får. Han nevnte konkrete eksempler og spurte: «Kan et sammenfall mellom anmeldernes og 

forfatterens holdninger farge anmeldelsen av en bok? For en isende, skremmende tanke.»
 

Hvordan er forholdene i redaksjonene i Arkitektnytt og Arkitektur N? Hvordan utvelges bøker som skal omtales? Hvordan elimineres de andre? Hvordan velges anmeldere ut, og hvor nøye er det med inhabilitetssjekken? Man skal jo ikke ha levd så lenge for å forstå at Norge er et land fullt av folk i dobbelt-
roller. Kjennskap og vennskap farger så mangt, og inntil for ti til femten år siden tok de fleste verken inhabilitet eller korrupsjon alvorlig. I dag vet vi at ingen land i Norden er så korrupt som Norge, ifølge Transparency International.
 

Etikk er den delen av filosofien som handler om forskjellen mellom rett og galt, om menneskers hensikter, karaktertrekk og konsekvensene av å handle på den ene eller andre måten. Filosofiens mål er å klargjøre tankene våre og den kan derfor også hjelpe oss til å gjøre kloke etiske valg. Noen vil hevde at de etiske avveiningene bør farge alt vi gjør her i livet. Men vi må i det minste snakke om etikk og drøfte rollene våre på en åpen måte. Vi kan ikke innsnevre debatten til å gjelde eksempler fra to-tre arkitektfirma og deres dilemma, som om alle andre er rene.
 

Vi må takke Snøhetta og Nordic for at de har stilt seg laglig til for hogg, Fredrik Drevon og Arkitektnytt for å ha reist debatten. Mitt bidrag er å utvide den slik at vi forblir transparente, sårbare og åpne:

 

            «It is important that we remain totally transparent,

            totally vulnerable and totally open.»

                                                                  John Tavener

 

Harald N. Røstvik, professor i urbanisme UiS og professor i arkitektur BAS