Debatt

Drømmecruiserne

Ketil Kiran // sivilarkitekt MNAL 13. mai 2014

Redaktøren i Arkitektnytt har fått knust en drøm, forteller hun oss i en kommentar på nettet.

Drømmeknuserne er de rundt 40 medlemmene av OAF som på generalforsamlingen 7. mai fattet et vedtak som påla lokalforeningens utsending til representantskapsmøtet å forsøke å få til en utsettelse av det foreslåtte vedtaket i organisasjonssaken.

 

De som hadde møtt opp på generalforsamlingen blir omtalt som selvhøytidelige Oslo-arkitekter, og redaktøren finner det særlig suspekt at «ekspresidenter (hele fem stykker) og eks-styremedlemmer i NAL kom i ens ærend for å stemme for en utsettelse av punktet om Norges Arkitekter». Hun burde heller beklage at ikke flere medlemmer møtte opp.

 

Det var ikke nei til å endre NAL det ble stemt over. Generalforsamlingen mente at sluttrapporten var for dårlig til å ha full oversikt over hva den foreslåtte endringen vil innebære; om den vil bli til det bedre, eller til det verre.

 

Det er ikke urimelig å vente av redaktøren av et fagtidsskrift at hun ikke bare kolporterer de noe luftige ambisjonene, forhåpningene – ja drømmene som ligger til grunn for ønsket om en endring, men også undersøker de praktiske konsekvensene av de endringer som blir foreslått. Det virker det ikke som om hun har gjort.

 

Når hun blant annet påpeker «hvor viktig kontinuitet er i en medlemsorganisasjon», kunne hun for eksempel ha problematisert hva det betyr for kontinuiteten at representantskapet skal møtes hvert andre år, og ikke hvert år, slik ordningen er nå (tidligere var det to ganger i året). I den forbindelse kunne hun kanskje også ha snublet over det pussige i at vedtektene sier at styremedlemmene skal «velges med overlappende funksjonsperioder» (§ 5.6), noe som etter vanlig hoderegning tilsier at styremedlemmene må ha en funksjonsperiode på fire år, mens §4 sier at funksjonsperioden for medlemmene av organisasjonens organer løper fra valgdato og er to år».

 

Redaktøren nærer også bekymring for hvordan AFAG skal kunne håndtere konkurransen fra de større fagforeningene som Tekna. Da burde hun kanskje også ha fundert litt på hvor attraktivt det vil bli å være medlem av en fagforening der et styre som i gitte situasjoner kan komme til å bestå av et flertall av bedriftseiere, skal ha ansvaret for å bestemme foreningens strategi i tarifforhandlingene som de ansatte medlemmene skal føre med de samme bedriftseierne (se § 5.7 og § 6.1/6.2).

 

Vi har alle lov til å drømme; redaktører, presidenter og eks-presidenter, foreningsdirektører og kommunikasjonssjefer, og menige medlemmer. Men av et tidsskrift i en profesjonell organisasjon bør vi kunne forlange at det nå og da forlater drømmetilværelsen og bedriver en smule undersøkende og kritisk journalistikk. Arkitektnytts oppgave er ikke å opptre som klakkør for det som til enhver tid presenteres fra forbundets ledelse. Så vidt jeg vet, er NAL fortsatt med i Fagpresseforeningen med sine blader, der Fagpressens redaktørplakat skal ligge til grunn for det redaksjonelle arbeidet og sikre en uavhengig redaktørfunksjon.