Arkitektnytt

Vi er alltid glade når noen tar seg tid til å kommentere hva vi holder på med i Arkitektur N, innspill fra leserne er som regel veldig produktivt for redaksjonen – men innimellom er det ikke så lett å forstå hva det egentlig er de vil diskutere. I Arkitektnytt nr. 7-2016 spør Ervin Strandskogen hvor lenge redaktøren av Arkitektur N skal sitte, og han gir uttrykk for at han mener tidsskriftet og redaksjonen «...er inne i et redaksjonelt spor som ikke evner å formidle og presentere budskapet de er satt til å formidle på beste måte».

 

At Strandskogen ikke utdyper hva han ser som «budskapet», selv om dette så vidt jeg kan se er kjernen i innlegget, gjør at det ikke er så lett å svare på kritikken. Men det «budskapet» jeg har påtatt meg å formidle er uttrykt i bladets formålsparagraf, som er gjengitt in extenso i NAL-styrets svarinnlegg [lenke til styrets svar]. Arkitektur N har ikke noe eget overordnet «budskap», vi forsøker å involvere oss i og på ulike måter bidra til så mye som mulig av de diskusjonene som foregår i faget i Norge – formålsparagrafen er bred og ambisiøs og gir stort rom for tolkning. Denne tolkningen, og utvalget av stemmer i bladet, er mitt hovedansvar som redaktør.
 

Samtidig er det slik at NALs tidsskrifter er en obligatorisk del av medlemskapet. Dette gir slik jeg ser det et tilleggsansvar, som redaksjonen også forvalter, men som det ikke står noe om i formålsparagrafen: Tidsskriftene er fokuspunkter for medlemmenes faglige identitet. Det er åpenbart i møtet med de mange ulike leserne våre at alle NALs medlemmer ønsker å se sin faglige virkelighet gjenspeilet og diskutert i bladene. Alle medlemmene: studenter, små kontorer, store kontorer, offentlig og privat ansatte, arkitekturforskere, urbanister, modernister og klassisister, humanister og naturvitere. Og interiørarkitekter og landskapsarkitekter, ettersom NAL har tidsskriftsavtaler med NIL og NLA. Hele spekteret av dagens rikholdige arkitekturpraksis i Norge – alle ønsker å se seg og sitt synliggjort og diskutert i NALs tidsskrifter. Dette er en helt rimelig forventning, og redaksjonen i Arkitektur N har jobbet hardt siden 2004 med å formidle og diskutere faget så bredt som mulig. Blar man tilbake noen årganger, vil man også kunne se at prioriteringene både i innhold og form har endret seg over tid.
 

Det er åpenbart at Strandskogen ikke identifiserer seg med de redaksjonelle prioriteringene vi har gjort i Arkitektur N i det siste, men all den tid han ikke tar ansvar for å forklare hva han mener er det «budskapet» vi ikke har fått med oss i Arkitektur N, er det vanskelig å forholde seg til hans innlegg som seriøs kritikk.

Men for at det skal være helt klart: jeg ønsker en diskusjon om innhold og formidlingsform i Arkitektur N hjertelig velkommen, og vi vil gjerne ha forslag til prosjekter eller saker vi kan ha oversett – den døren er, og har alltid vært, vidåpen.

 

Ingerid Helsing Almaas // ansvarlig redaktør, Arkitektur N