Arkitektnytt

Regjeringsplattformen gir lite innsyn i hvordan en politisk vil handtere miljøutfordringene i bygg- og boligbransjen framover – bortsett fra ganske løse beskrivelser av enkelttiltak og noen signaler mellom linjene om ytterligere markedstilpasning. 

Det er ingen stor nyhet at miljøutfordringene nå er påtrengende og står øverst på dagsorden mange steder. Likeledes er den omfattende klimapåvirkningen fra bygging, drift og forvaltning av bygningsmassen etter hvert blitt åpenbar for de fleste – også i bransjen. Byggesektoren har ansvaret for snart halvparten av forbruk og forurensning, men plattformen gir ingen indikasjoner på mer helhetlige løsninger – annet en at energikravene til bygg skal utvikles i tråd med klimaforliket. Hva nå enn det kan bety.

Elefanten i klimarommet – vår stadig økende arealbruk – får imidlertid ingen oppmerksomhet.

Noen vil mene at det finnes fornuftige – riktignok motstridende – tiltak i plattformen. En vil både forenkle prosesser og regelverk for gjennomføring av fortetting og transformasjon i byer og tettsteder, samtidig som en vil gi kommunene større muligheter for å stille krav til miljø- og klimahensyn i planarbeidet.

Videre skal FoU-arbeidet styrkes for å gjøre nye boliger mer miljøvennlige, men med kostnadsfri utbygging. Samtidig vil en stimulere til (uspesifisert) oppgradering av eldre boliger.

Plattformen åpner generelt for alternative boformer, blant annet ved å gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus – uten at en slik boligtype er nærmere definert. 

Dette blir relativt uforpliktende lovnader som det erfaringsmessig er vanskelig å etterprøve. En setning i teksten burde derimot få arkitektorganisasjonene til å kjenne sin besøkelsestid: Plan- og arkitektkompetansen i kommunene skal styrkes. 

Riktignok har den reviderte regjeringa lovet å sette i gang bygging av Vikingskipmuseet, men det finnes ellers ingen planer om en ny eller revidert arkitekturpolitikk i plattformen – hvis noen hadde håpet på det. Dette har vel egentlig ikke vært et tema siden Åse Klevelands tid i Kulturdepartementet. Det å få på plass en mer tidsmessig og oppegående politikk på arkitekturområdet som også inkluderer miljøutfordringene, kan trolig bli en omfattende oppgave i bratt oppoverbakke. Selv om det lenge har vært viktig for NAL, er det kanskje nå like greit å hvile på årene og vente til etter valget i 2021?

Som en kuriositet kan det nevnes at regjeringa fremdeles har en arkitekt i rekkene. I alle fall ble det opplyst da Åse Michaelsen fra FrP for ett års tid siden ble utnevnt til statsråd i Helsedepartementet, med ansvar for eldre- og folkehelsepolitikken, at hun var arkitekt. Hvordan hun ble det, er derimot litt av et mysterium. 

Fra hennes offisielle CV framgår det at hun etter videregående har vært påmeldt til et grunnkurs i engelsk, før hun i ett år har hatt «arkitektpraksis» i Tyskland. Det er mulig det skulle stått at hun var «arkitektpraktikant» – eller praktikant på et arkitektkontor. Med litt velvillighet kan dette oppfattes som manglende språkferdigheter, men kan like gjerne være et pinlig politikerforsøk på å skryte på seg kvalifikasjoner en er langt unna å inneha. 

Slike knep er jo ikke ulovlige, ettersom vi som kjent aldri klarte å få på plass en tittelbeskyttelse. 

Statsministeren hevder at det er helheten i dokumentet som er viktig – og som det må bedømmes på. Arkitektursektoren får lite oppmerksomhet, og når det gjelder landets boligutvikling, er det først og fremst sprikende tiltak i mange retninger som dessverre preger regjeringsplattformen.