Arkitektnytt

 Dette er interessant å se i sammenheng med etableringen av Norges Arkitekter og organiseringen av medlemsorganisasjonene, spesielt i denne sammenheng med et fokus på NIL. 
 

Slik det ser ut nå, vil NIL bli en del av Norges Arkitekter, og organisert som ett av fire fora, Interiør- og Møbelforum. I sluttrapporten for Norges Arkitekter sies det: «Foraene skal også gi rom for fordyping i smalere temaer innenfor, eller i grensesnittet mellom de etablerte fagområdene.» I fremtiden vil det være flere utydelige grenser mellom de ulike fag og disipliner, og tverrfaglig samarbeid vil bli viktigere. I lys av dette og i sammenheng med utviklingen innen faget er det derfor viktig å være oppmerksom, se mulighetene og gi plass for designere som har kompetanse på andre områder enn møbler og interiørarkitektur. Vi ser at det vokser frem en forståelse og et behov for ny designkompetanse.

Endringene i designfaget har noen tydelige retninger, noe jeg vil vise gjennom eksempler, og samtidig gi noen perspektiver på fagets fremtid. 
 

Begreper som relateres til designfaget, og knyttes til tenkemåten innen design, er 

tjenestedesign, servicedesign, brukerdrevet design, designtenking, designdrevet innovasjon, brukerdrevet design og design management. Dette er områder som de siste årene er blitt relevante i forhold til et mer komplekst og nyansert samfunn. Begrepene kan nok virke forvirrende og uklare for enkelte, men tendensen går i retning av å involvere mennesker mer i utviklingen av tjenester, bygg, samfunnsområder og omgivelser. 
 

Mange institusjoner og offentlige instanser, nasjonalt og internasjonalt, er aktive i samfunns-

utviklingen og forstår også hvordan design (som tenkemåte) kan bidra til en positiv utvikling. Ikke minst i møtepunktet mellom offentlige velferdstilbud og private initiativ. 

I fremtiden vil det offentlige måtte begrense sin del av velferdsgodene, og det vil bli større gap mellom ønsker, behov og tilbud. 
 

I flere større fagmiljø settes utfordringen med den offentlige velferd på dagsorden, som hos MindLab i København. Dette er en tverroffentlig utviklingsenhet som involverer borgere og virksomheter i å skape nye løsninger som gir verdi for samfunnet. MindLab består av mennesker med ulik kompetanse, blant annet sosiologer, antropologer og designere som arbeider tverrfaglig og utvikler den offentlige sektor innenfra. 
 

Gjennom konferansen «How Public design» i 2013 ble det fokusert på at fremtidens velferdssamfunn starter med en dialog med borgerne. «Der er et voksende mismatch mellom, hvad det offentlige tilbyder, og hvad et stigende antal borgere har brug for,» sier innovasjonssjef Christian Bason i Mind Lab. Han er også en av medforfatterne av EUs publikasjon fra 2012: «Design for Growth & Prosperity, Report and Recommendations of the European Design Leadership Board.» Rapporten viser hvor 

sterkt design fokuseres på som en del av samfunnsutviklingen – spesielt viktigheten 

av design som driver av brukersentrert innovasjon. 
 

Rapporten beskriver en strategi for seks satsingsområder:
1) European Design on the Global stage,
2) Design in Europe’s Innovation system,
3) Design in European Enterprises, 

4) Design in Europe’s public sector,
5) Design in Europe’s Research system, 6)
Design in Europe’s Education system. 
 

I fremtidens velferdssamfunn vil det være relasjoner som er i sentrum, og ikke bestemte ytelser, prosedyrer eller organisering.
 

Det menneskelige aspektet blir også tatt opp i Arkitektur N nr. 5/13, i en interessant artikkel av Ingerid Helsing Almaas, «Dult mot en bedre arkitektur». Det interessante med denne artikkelen er at det vises til adferdsøkonomien og prospektteorien, og hvordan mennesker vurderer risiko og tar avgjørelser på områder som har stor innflytelse på deres velferd. 
 

Hun viser blant annet til Daniel Kahnemans bok, Tenke fort og langsomt (2011). Her viser Kahneman en oversikt over de kognitive mekanismene som styrer menneskenes avgjørelser og valg, og som fører til en rekke vanlige tilbøyeligheter og feilslutninger. Videre vises det til boken Nudge av Richard Thaler og Cass Sundstein (2009), og hvordan nudging, eller på norsk dulting, kan hjelpe folk til å ta bedre valg. Artikkelen setter fokus på mennesker og deres valg (bevisste eller ubevisste) i forhold til det å skape et bærekraftig samfunn og arkitektur
.

Fokus på mennesket er også essensen i danskenes nye og inkluderende arkitekturpolitikk. 
 

Kunst- og designhøyskolen i Bergen setter, i lys av samfunnsutviklingen, utfordringen med utvikling av designfaget på dagsorden. Designavdelingen har tradisjonelt utdannet grafiske designere, møbeldesignere og interiørarkitekter, noe som også vil fortsette, men fokuserer nå også på utdanning av fremtidens designere tilpasset utviklingen, og tilpasser sin utdanningsstrategi etter dette. Etter ferdig mastereksamen på KHiB, får kandidatene tittelen Master i Design, noe som også gir automatisk medlemskap i NIL.
 

De siste årene har skolen utdannet designere med et betydelig samfunnsengasjement, og fagstaben er engasjert i gode forskningsprosjekter der flere områder med et menneskelig aspekt i samfunnet er belyst. Skolen er akkreditert som vitenskapelig høyskole og søker nå Kunnskapsdepartementet om godkjenning. Skolen har mange gode studentprosjekter og har også stipendiater som forsker på interessante samfunnsrelaterte tema. Våre forsknings- og utviklingsprosjekt (KU) har en annen tilnærming til forskning enn den akademiske. Designere har blant annet utdanning innen visualisering og prototyping, noe som skiller kunstneriske utviklingsprosjekter fra rene forskningsprosjekter. Dette gir en god ballast for gode løsninger av komplekse problemstillinger for fremtidens designere. 
 

Design er med andre ord en katalysator mellom vitenskap, kunst, teknologi, omgivelser og markeder. I en tid med grunnleggende endringer med blant annet ny teknologi, nye materialer, globalisering, miljøutfordringer og anvendelse av store datamengder kan design bli en nøkkelfaktor i å utnytte de muligheter som åpnes, og nye problemer som må løses. Det interessante med dette er at nettopp etableringen av Norges Arkitekter kan gi gode synergier mellom fagene og gi nye muligheter. 
 

NIL vil også ha et stort potensial for nye medlemmer, noe det har vært fokusert på de siste årene, med frykt for frafall og synkende medlemsmasse. Imidlertid, med det store fokuset på samfunnsnyttig designkompetanse, må Norges Arkitekter og NIL se fordeler med utviklingen av designfaget og flere designere som utdannes med en unik kompetanse.